Martin Luther

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Martin Luther er viden kjent som den første reformatoren som fikk leve lenge nok til virkelig å se Europas kirkevirkelighet snudd om. Luther var med andre ord instrumentell i å forme hele den vestlige historie.

Luther ble født i 1483 i Sachsen, som barn i en familie av det lavere byborgerskapet. Som ung begynte han å studere i Erfurt, men planene om å bli jurist ble endret da han opplevde et fryktelig lynnedslag. Luther gikk i kloster og ble augustinermunk i en alder av 23 år.

Pavekritikk

Luther var svært seriøs, både i sine akademiske studier og i sitt fromhetsliv. Han ble formet av det intellektuelle livet i Erfurt, og påvirket av både nominalismen, humanismen og mystikken som levde i universitetsmiljøet der. I 1512 ble han bibel-professor i Wittenberg. Mens han arbeidet med bibeltekster i Wittenberg ble han mer og mer kritisk mot paven. Spesielt falt avlatshandelen ham tungt for brystet, og etter hvert også pavens makt, sakramentsforvaltningen og klostervesenet. Det endte, som vi vet, med at Luther brøt med paven, forlot klosteret og en ny kirke ble etablert i hans navn.

Både ytre omstendigheter og Luthers egen utvikling var avgjørende for at munken ble den største av reformatorene i Nord-Europa. For det første sammenfalt hans virke med at boktrykkerkunsten utviklet seg, en medierevolusjon som muliggjorde stor spredning av reformatorenes pamfletter og bøker. Den katolske kirke var på 1500-tallet preget av pavenes pomp og prakt og interne stridigheter. Kritikk av pavemakten var i overensstemmelse med folkemeningen mange steder. De verdslige styresmaktene sympatiserte til dels med Luthers kritikk, og valgte å beskytte ham da han ble lyst fredløs.

Uten at Luther hadde vært en ruvende tenker, hadde han neppe fått den innflytelsen han fikk og fortsatt har

Ruvende tenker

Men uten at Luther selv hadde vært en ruvende tenker, hadde han neppe fått den innflytelsen han fikk og fortsatt har. Luther oversatte egenhendig Bibelen til tysk (og skapte med det det moderne tyske skriftspråket), og hans samlede verker utgjør en vanvittig mengde skrifter. Bare registeret alene er på 478 sider.

Å lese Luther i dag er en fryd. Han bruker ofte et enkelt og folkelig språk, og det er underlig å tenke på at 500 år har passert mellom tekstene og oss. Han håndterer teologiske spørsmål med kunnskap, vidd og innsikt. Hans måte å se virkeligheten gjennom treffende paradokser og ordpar bærer seg fortsatt.

Alt det som i ettertida har kalt seg luthersk kan med en viss rett gjøre det. For Luthers produksjon er så stor og variert at veldig mange ulike synspunkter kan forsvares under hans fane. Når det er sagt, har han fått skylda for mye som har mer med hans medarbeidere og reformasjonens ettervirkninger å gjøre. Imidlertid kan det ikke underslås at hans anti-jødiske holdninger ikke tåler dagens lys.

Kilder: Wikipedia, katolsk.no, Store norske leksikon