Fritidskortet er fattigdomstiltak for middelklassen

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

KrFs tidligere leder Kjell Ingolf Ropstad var en ivrig forkjemper for fritidskort til fattige familier da han var barne- og familieminister. Kostnaden for et årlig fritidskort til barn på cirka 2000 kroner, ble i overkant av to milliarder på statsbudsjettet. Det mente Støre-regjeringen var for dyrt, tatt i betraktning at tiltaket ikke er særlig treffsikkert for fattige barn.

Nå innfører den svenske regjeringen fritidskort, etter initiativ fra KrFs svenske søsterparti Kristdemokraterna. Den svenske ordningen er mye billigere, totalt cirka 800 millioner kroner. Alle svenske barn mellom åtte og 16 år skal nå få innpass på ulike fritidsaktiviteter.

Rett å kutte kortet

Ropstads etterfølger, Kjersti Toppe fra Senterpartiet, var klar på at regjeringen fortsatt ville satse på å hjelpe fattige barn med fritidstilbud, men ved å bruke en annen modell. Det er riktig strategi.

Det finnes gode argumenter for et fritidskort. Som den svenske sosialminister fra Kristdemokraterna, Jakob Forssmed sa i en tale forrige uke: Barn som deltar i aktiviteter får mer mosjon. «Blant yngre barn er situasjonen alvorlig: Flere enn hver femte seks- til niåring har overvekt eller fedme. På 70-tallet gikk eller syklet ni av ti barn til skolen. Nå gjør bare under halvparten av dem dette», sa Forssmed.

De økende sosiale forskjellene på grunn av den økonomiske krisen vi står i, krever en mer omfordelende og helhetlig økonomisk politikk.

Det viktigste argumentet for fritidskortet handler selvsagt om at barn skal ha like muligheter til å delta på aktiviteter.

Andre løsninger

Det finnes likevel bedre måter å løse disse utfordringene på.

Blant annet kan man gi et mer målrettet tilskudd til idretten, frivillige organisasjoner og andre som kan senke terskelen for å delta. Dessuten handler fattigdomsspørsmålet i stor grad om størrelsen på andre ytelser – som barnetrygd – heller enn fritidskortet. Dersom trygdeytelsene til de fattigste øker, vil det gjøre mer for situasjonen til fattige barn enn mye annet.

[ Sverige ruller ut fritidskortet ]

Fritidskortet treffer for bredt, og har derfor for liten effekt på fattige barns levestandard. Det risikerer å bli et fattigdomstiltak for middelklassen.

De økende sosiale forskjellene på grunn av den økonomiske krisen vi står i, krever en mer omfordelende og helhetlig økonomisk politikk. For å si det som Kirkens Bymisjon tidligere har gjort: Det hjelper ikke med en fotball i hendene, hvis kjøleskapet hjemmer tomt.