«Tjenestedelingsprinsippet i NLM vil fortsette å skape uro»

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uka kom nyheten om at pastor Ole Martin Rudstaden i Misjonssambandets menighet i Oslo, Misjonssalen, søker seg vekk fra stillingen som følge av organisasjonens tjenestedelingsprinsipp, samt den praksis han opplever finnes i Misjonssalen.

Rudstaden sier til Vårt Land at han synes det er vanskelig «at det er forskjell på hvilke roller – og dermed også muligheter – menn og kvinner kan innta og få», og at han opplever at det preger menigheten «langt utover det som rent faktisk er knyttet til at pastorrollen er forbeholdt menn». Pastoren mener både kulturen og det som oppfattes som gjengs, er blant det som blir påvirket av organisasjonens tjenestedelingsprinsipp.

Misjonssambandet er Nord-Europas største misjonsorganisasjon, med over 50.000 medlemmer. Det er like mange som Arbeiderpartiet i Norge.

At det innad i denne omfattende menneskemengden finnes ulike syn på hvem som kan ha åndelig tilsyn, er ingen overraskelse.

Et signal

Det er likevel oppsiktsvekkende at nettopp Rudstaden velger å gå så tydelig ut med sitt standpunkt, og samtidig påpeke utfordringene med hva dagens standpunkt gjør med menighetskulturen.

Misjonssalen er på mange måter signalmenigheten til Misjonssambandet. Her går blant annet Espen Ottosen, informasjonsleder og organisasjonens mest profilerte stemme utad.

Når debatten rammer slik i denne menigheten, er det lett å se det som et tegn på at den er på vei til å komme for fullt i hele organisasjonen.

[ Espen Ottosen: Kan bli aktuelt å gå gjennom tjenestedelingsprinsippet i Misjonssambandet ]

En vei utenom

En undersøkelse Vårt Land gjorde i vår, viste at Misjonssalen i Oslo var blant de fri- eller lavkirkelige menighetene med flest kvinnelige forkynnere i 2022.

Det er både et bevis på at Misjonssambandet på tross av tjenestedelingsprinsippet, satser på kvinnelige forkynnere, og på at det er mulig for menigheter å finne en vei «utenom» organisasjonens øverste prinsipp.

Men bruk av kvinnelige forkynnere vil for en god del være en fattig trøst, så lenge kvinner ikke kan være pastorer eller ha åndelig tilsyn med en menighet.

Når debatten rammer slik i Misjonssalen, er det lett å se det som et tegn på at den er på vei til å komme for fullt i hele Misjonssambandet

—  Vårt Land

Blir ikke ro

Så lenge Misjonssambandet fortsetter å være en så stor og rik organisasjon som de er, kommer det aldri til å bli ro rundt spørsmålet om tjenestedeling. For jo mer organisasjonen vokser, jo flere stillinger vil bli forbeholdt kun menn.

Det vil fortsette å skape uro, særlig blant en yngre generasjon kvinner som ikke føler at de blir satset på slik som jevnaldrende gutter og menn.

Det betyr ikke at man skal endre på prinsippet av den grunn. Men dersom de ikke gjør det, bør Misjonssambandet være forberedt på at de kan miste både viktige og dyktige medlemmer.