Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Statistisk sentralbyrå har nå publisert statistikken for Den norske kirke. Der kan vi lese om medlemstall, oppslutning rundt gudstjenester og kirkelige handlinger, samt aktivitetene i menighetene. Som ventet peker mange av grafene nedover, slik de har gjort i årene før pandemien. For første gang ble i 2022 under halvparten av landets femtenåringer konfirmert. Julegudstjenestene i 2022 ble ikke den oppturen man hadde håpet på etter flere år med nedstengning. På den andre siden har deltakelsen på babysang økt, også sett i forhold til 2019, og antallet vielser og dåp stiger markant.
Sekulariseringen har pågått i mange tiår og er knyttet til større forhold enn hva et enkelt kirkesamfunn kan endre
— Vårt Land
[ Drastisk nedgang i besøkende til gudstjenester ]
Sekularisering
Samlet sett er tallene verken overraskende eller spesielt oppmuntrende for Den norske kirke. Tallene er i slekt med liknende tendenser i land som USA og Sverige, og det er naturlig å anta at flere av de mer drastiske fallene er knyttet til pandemien. Folk er kommet ut av vanen med å gå i kirka, og ingen nye har fått bygge en ny vane. I tillegg er sekulariseringen av samfunnet en trend som har pågått i mange tiår, og knyttet til større forhold enn hva et enkelt kirkesamfunn kan endre på egenhånd.
For den enkelte prest og menighet, er det ikke nødvendigvis så lett å holde motet oppe når tallene kommer for en dag. Det er ikke oppløftende og inspirerende å føle at man er på et synkende skip. Det er viktig å snakke ærlig om tallene, samtidig som de ikke skal få være hele sannheten om hva Den norske kirke er og betyr.
Utfordringer for kirkeledelsen
Ledelsen i Den norske kirke må tørre å skape rom for de vanskelige følelsene og samtalene som følger i kjølvannet av dem. Menighetsansatte og frivillige kan ikke ventes å snu trendene, uansett hvor hardt de jobber. Antakelig kan noe endre seg til det bedre, på noen steder og til bedre tider. Når slik fremgang skjer, må kirken ta lærdom av det.
Like fullt må kirken være forberedt på at bunnen ennå ikke er nådd. Det innebærer både å kunne omorganisere menigheter og prostier på bakgrunn av de faktiske tallene, men også å finne tiltak som faktisk kan fungere for å bygge gode og levende menigheter.
Til sist må ledelsen også holde fast på at hver gang evangeliet blir forkynt og sakramentene forrettet, er det Guds under som folder seg ut i verden.