Leder

Kirkeasylets ende?

De siste kirkeasylantene i Den norske kirke er på vei ut dørene. Men det betyr ikke at muligheten for kirkeasyl kan fjernes.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det var sterke gledesscener i Finnsnes kirke, da det ble kjent at SV som del av budsjettavtalen med regjeringen hadde fått gjennomslag for amnesti til de som har sittet mer enn fem år i kirkeasyl. Dermed kunne familien Johnson Collin slippe ut etter åtte år i kirkeasyl.

Vi vil advare mot at Justisdepartementet endrer instruksen som har fungert i nesten tretti år

—  Vårt Land

Tidligere i år fikk en familie i Hønefoss kirke innvilget opphold etter fire år i kirkeasyl. Det var begrunnet både med hensynet til barna og situasjonen i hjemlandet Afghanistan. Dermed er det ikke lenger noen kirkeasylanter igjen i Den norske kirke, selv om Vårt Land er kjent med at andre kirker huser asylanter. Likevel er det en del av budsjettforliket at Justis- og beredskapsdepartementet på nytt skal utrede rammene rundt kirkeasyl.

Ikke innført av Justisdepartementet

Kirkeasyl fikk en formell forankring i 1993, da justisminister Grete Faremo sendte ut en instruks til politiet om ikke å hente ut asylsøkere fra kirkebygg. Da hadde et stort antall albanere fra Kosovo søkt tilflukt i kirker rundt hele landet for å unngå å bli sendt tilbake. De fikk senere sine saker vurdert på nytt, noe som resulterte i at de fleste fikk bli. Justisminister Emilie Mehl bekreftet så sent som i januar i år, at det ikke er aktuelt å endre instruksen fra 93.

Men kirkeasyl ble ikke innført av Justisdepartementet. Det har sin begrunnelse i lange tradisjoner om kirkebygget som et fredet sted der folk i nød kunne søke tilflukt. Kirkeasylet har i nyere tid vist sin berettigelse som sikkerhetsventil.

Må være en nødløsning

Å ta vare på kirkeasylanter kan være givende. Asylantene kan være et positivt bidrag i miljøet, og det utløser ofte ressurser i menighetene. Men, det er likevel krevende å ha mennesker boende i lokaler som ikke er beregnet for det, og støtteapparatet legger ofte ned en enorm innsats over lang tid. Den største belastningen har likevel menneskene som må leve innesperret på ubestemt tid.

Derfor må det fastholdes at kirkeasylet er en nødløsning som normalt bør bringes til opphør innen rimelig tid, enten ved at asylantene får prøvd sin sak på nytt, eller at de velger å forlate asylet. Slike prosesser kan være vanskelig å gjennomføre.

Kirken har vist stort ansvar og refleksjonsnivå, blant annet gjennom den veiledningen Den norske kirke i sin tid utarbeidet for menigheter som får asylanter. Vi kan ikke se at det er behov for ytterligere vurdering av fenomenet. Vi vil advare mot at Justisdepartementet endrer den instruksen som har fungert godt i nesten tretti år.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder