Leder

Revisjonistisk kritikk

Å be om at tusenårsmarkeringen skal være mindre kristen, er som å be om at norgeshistorien også skal være det.

Kjell Ingolf Ropstad på tur til Stiklestad, Trøndelag 11.08.21

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Mandag skrev Vårt Land at barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe har overtatt ansvaret for tusenårsmarkeringen av Slaget på Stiklestad i 2030 etter kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Som den som styrer tros- og livssynsfeltet hadde Toppe allerede flere ansvarsområder knyttet til jubileet, og det virker dermed også naturlig at regjeringen har besluttet å legge hovedansvaret hos henne.

Det mangfoldige Norge

Det får likevel enkelte til å reagere. Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund, sa til Vårt Land tirsdag at han opplever Toppe som «mer opptatt av det kirkelige jubileet enn det fellesskapsjubileet plattformen antyder».

I Hurdalsplattformen står det nemlig at regjeringen skal sikre «en nasjonal markering» av Hellig Olavs fall i slaget på Stiklestad i 1030. Lomsdalen frykter at Toppe vil vie all oppmerksomhet til kristendommen, og er skeptisk til at jubileet kan bli en ensidig feiring av et kristent Norge.

Slaget på Stiklestad markerer at Norge har stått sammen som ett rike i tusen år, men det er like mye en milepæl for innføringen av kristendommen i Norge. Hendelsen fikk stor betydning for landets utvikling, og er en viktig del av både norgeshistorien og den norske kulturarven.

Senterpartiet, med Kjersti Toppe i spissen, har vært opptatt av å fremheve nettopp dette i forbindelse med tusenårsmarkeringen. At det får Lomsdalen og Human-Etisk Forbund til å bekymre seg for resten av det mangfoldige Norges plass i markeringen, er helt sikkert godt ment, men det fremstår likevel som en ganske surmaget kritikk og ubegrunnet frykt.

Det er ikke noe alternativ som kan gi oss en mindre kristen norgeshistorie, selv om Human-Etisk Forbund kanskje skulle ønske det

—  Vårt Land

Ikke-kristent alternativ

Toppe har selv understreket at jubileet skal være en folkelig markering, med mål om å involvere hele befolkningen og gi forståelse for nasjonens historie og kulturarven vår. Man må ikke være kristen for å forstå betydningen av det som skjedde i 1030. Dette dreier seg ikke bare om kulturarv, men om norgeshistorie.

Skal tusenårsjubileet handle minst mulig om kristendom, må hele historien omskrives. De historiske fakta er ikke til å komme utenom. Med andre ord: Det er ikke noe alternativ som kan gi oss en mindre kristen norgeshistorie, selv om Human-Etisk Forbund kanskje skulle ønske det.

Og kanskje enda viktigere: Å markere et kristent fenomen, er ikke det samme som at markeringen må være kristen. Å peke på historien er ikke i seg selv forkynnende, men kan også inneholde kritiske perspektiver. En tusenårsmarkering av landet vårt skal være for alle, og det har vi full tiltro til at tros- og livssynsministeren vil sørge for.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder