Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Flere har kritisert Vårt Land for at vi har publisert både nyhetssaker, kronikker og kommentarer som har omhandlet underordningsteologi. De mener at dette er et marginalt fenomen og at denne debatten ikke har en plass i 2022.
Vår vurdering har vært en annen.
Den viktigste grunnen til at vi dekker denne debatten er at den ikke bare er «rester» fra en svunnen tid, men en tendens i tiden. Etter at debatten startet har mange tatt til orde for underordning.
Vi ser også en nykonservativ trend i verden utenfor Norge. I flere religiøse miljø og i flere samfunn blir kvinners stilling svekket. Dette skjer i en helt annen grad enn i Norge og med mer alvorlige konsekvenser. Debatten om underordning kan ikke kobles direkte til alle disse hendelsene, men trekker likevel i samme retning, når vi ser det store bildet.
[ Kvinnens underordning er en gave fra Gud ]
Mange har pekt på en nykonservativ trend i flere muslimske miljøer verden over. Denne trenden er en del av en kjønnstenkning der kvinner må kle seg slik menn ønsker og i stor grad gi avkall på å delta i samfunnet på lik linje med menn.
I 2017 avkriminaliserte Russland vold i nære relasjoner som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året. Også dette handler om at kvinners rettigheter blir innskrenket.
Vi vet at verdens kvinneorganisasjoner ikke tør å be FN om å arrangere en ny kvinnekonferanse, slik vi så i Beijing i 1995. Grunnen er at det ikke lenger finnes noe flertall blant FNs land som ønsker å sikre kvinners rettigheter på samme nivå som i 1995. Derfor frykter mange at kvinners formelle FN-rettigheter kan bli nedjustert.
Underordning og vold
I et innlegg i Vårt Land gikk nylig etterforskningssjef i politiet Astri Johanne Holm ut mot at kvinner skal underordne seg. Hun har ansvaret for etterforskning av vold i nære relasjoner. Hun sier blant annet at «vi møter argumenter for kvinners underordning i vår arbeidshverdag». Årlig etterforsker hennes enhet rundt 1.200 saker som omhandler mishandling i nære relasjoner. Hun bekrefter at straffesaker også omhandler familier og relasjoner i konservative kristne miljøer.
Den gangen Vårt Land satte søkelyset på reservasjon mot kvinnelige prester var det flere som mente dette var et marginalt fenomen. I tiden som fulgte kom det fram at dette var en sak mange kvinnelig prester strevde med i sin hverdag. Det viste blant annet den store arbeidsmiljøundersøkelsen blant kvinner i Den norske kirke.
Vårt Land mener det er grunn til å være våken for de ulike trendene som innskrenker kvinners liv og rettigheter verden rundt. Det krever at vi tar denne typen debatter på alvor.
[ Åste Dokka: Nei, nei, nei og nei ]