Leder

Fritidskortet er ingen hellig ku

Dersom prestisjeprosjektet med fritidskortet fungerer like dårlig som det tilsynelatende gjør, bør politikerne prioritere andre tiltak mot fattige barn.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Etter at daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått med seg partiet sitt inn i regjering med Fremskrittspartiet, i januar 2019, vant han gjennom med partiets krav om å innføre et fritidskort. Alle barn mellom 6 og 18 år skulle få 2000 kroner i året, slik at også fattige barn skulle kunne betale for fritidsaktiviteter.

Fritidskortet er inspirert av Islands innføring av fritidskort for å bøte på ungdomsfyll og manglende fritidstilbud på slutten av 1990-tallet.

Traff ikke godt nok

For å hindre byråkrati og stigmatisering, skulle alle barn få penger uavhengig av foreldrenes inntekt. NRK kunne tidligere i måneden melde at Fritidskortet så langt har kostet nesten 150 millioner fordelt på 24 kommuner fra Vadsø i nord til Sokndal i sør. Denne sommeren er det satt av enda 100 millioner til. KrFs ambisjon var å oppskalere ordningen slik at alle barn i Norge skulle ha tilgang til ordningen fra sommeren 2022, som ville kostet 1,5 milliarder kroner årlig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier at han er overrasket over funnene, og skylder på pandemi og liten tid som årsaker til at ordningen ikke har nådd bredere ut. Det kan være tid for at også KrF prioriterer andre tiltak i kampen mot barnefattigdom, nå som resultatene viser seg å være dårlige. Fritidskortet bør ikke være en hellig ku i bekjempelsen av barnefattigdom i Norge.

Fritidskortet kan faktisk forsterke forskjellene mellom aktivitetstilbudet til fattige barn og barn som ikke er fattige.

—  Vårt Land

NRK fant ut at av de som har brukt Fritidskortet, tjener et stort flertall mer enn gjennomsnittlig i de kommunene de bor. For hver krone som går til de barna i familier med lavest inntekt, går det fire kroner til den halvdelen som tjener best. På den måten kan ordningen med Fritidskortet faktisk forsterke forskjellene mellom aktivitetstilbudet til fattige barn og barn som ikke er fattige. Vårt Land har også tidligere skrevet om hvilke ungdommer som benytter seg av kortet.

Varme måltider på skolen

Tallenes tale er klar: Ordningen med Fritidskortet treffer ikke de barna som trenger det mest. Når ordningen i større grad subsidierer fritidsaktiviteter for dem som har mest fra før, må noe endres.

Fra forskningen på tiltak mot barnefattigdom, vet vi at mange ordninger kunne gitt større effekt. Det er, for eksempel, stor forskjell i mat og kosthold mellom barn som vokser opp i fattige familier, og resten av befolkningen. Mye tyder derfor på at et varmt måltid på skolen til alle barn, kunne utjevnet noen av disse forskjellene. Vi vet at slike måltider til skoleelever er vanlig i våre naboland, men i Norge har det politiske flertallet strittet imot.





Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder