En viktig stemme

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Krigen fortsetter å herje i Ukraina og verden over oppfordrer religiøse ledere til å legge ned våpnene, samt å samles i bønn om fred. Selv om dette gjelder et stort flertall, gjelder det likevel ikke alle.

I en uttalelse torsdag ba Den russisk-ortodokse kirkes øverste leder, patriark Kirill, om at sivilbefolkningen i Ukraina må beskyttes under krigen. Han fremmet dog ikke noe krav om at aggresjonen måtte opphøre, men kom derimot med formuleringer som støtter opp under retorikken Vladimir Putin fremmet i en TV-tale forut for invasjonen – den som vektlegger samhørighet mellom Russland og Ukraina.

Det er flott at kirkeledere tør å være så tydelige i en betent og vanskelig situasjon for mange ortodokse

—  Vårt Land

Det som ikke sies

Appellen kom dagen etter den årlige «Fedrelandets forsvarer-dagen», som hedrer russiske soldater. I anledning denne dagen lovpriste patriark Kirill russiske militærstyrker.

Ikke overraskende har appellen i ettertid vakt reaksjoner. Forfatter, kunst- og kulturhistoriker Caroline Serck-Hanssen, som også har skrevet bok om Den ortodokse kirke var en av dem som reagerte. Hun påpeker blant annet Kirills taushet om hvem som er den aggressive part i krigen og at betydningen av «fred» når det kommer fra Kirill like gjerne kan bety at Ukrainas president skal fratre makten raskt, slik at man unngår blodig krig.

En annen som reagerer er Dmytro Ostanin, ukrainer og sokneprest i Den russisk-ortodokse kirke i Bergen. Han sier til Vårt Land at han «ser dette slik alle ukrainere ser det: Nemlig som et angrep fra Russland».

[ Thomas Neteland blei «allergisk» mot lunka kulturkristendom og slår eit slag for kristen entusiasme ]

Trygge ledere

Selv om soknepresten er forsiktig med å uttale seg om hva Moskva-patriarkatets ledelse sier om saken, skal han ha honnør for at han er såpass tydelig som han er her. Det pågår en kamp om krigens narrativ. Det er er svært viktig at religiøse ledere ikke faller for fristelsen til å vri på sannheten.

For mange ortodokse i Norge må det utvilsomt smerte å høre hvordan deres øverste kirkeleder unngår å kalle en spade for en spade, tilsynelatende på grunn av de sterke båndene mellom stat og kirke. Kirills uttalelser er et godt eksempel på hvorfor religion aldri må misbrukes som et verktøy for politiske prosesser.

Det er lett å se for seg at krigen i Ukraina vil bidra til ytterligere polarisering innen den ortodokse kirke og at flere norske ortodokse vil tenke nytt om hvilken menighet de er tilknyttet, slik Serck-Hanssen påpeker. Desto viktigere er det at prester som Ostanin fremstår som trygge lederskikkelser. Det er nettopp dét ukrainerne trenger nå.

[ Olav Fykse Tveit etter homofili-uttalelse: – Det har vært mitt kall ]