I en uttalelse torsdag kveld ba Den russisk-ortodokse kirkes øverste leder om at sivilbefolkningen i Ukraina må beskyttes under krigen.
– Alle parter må gjøre sitt ytterste for å unngå sivile tap, sa patriark Kirill i uttalelsen.
Patriarken kom derimot ikke med noe krav om at aggresjonen måtte opphøre, men derimot med formuleringer som støtter opp under retorikken Vladimir Putin fremmet i en TV-tale forut for invasjonen – den som vektlegger samhørighet mellom Russland og Ukraina.
[ Oberstløytnant: – Russland forsøker å avgjøre krigen raskt ]
– Det russiske og ukrainske folket har en felles århundregammel historie som går tilbake til kristningen av Kyiv-riket. Jeg tror at dette gudegitte fellesskapet vil bidra til å overvinne splittelsen og motsetningene som har oppstått og som har ført til den nåværende konflikten, sa patriarken.
Appellen kom dagen etter den årlige «Fedrelandets forsvarer-dagen», som hedrer russiske soldater. I anledning denne dagen lovpriste patriark Kirill russiske militærstyrker.
Jeg tror at dette gudgitte fellesskapet vil bidra til å overvinne splittelsen og motsetningene
— Patriark Kirill
– Tapperhet og mot, mot og besluttsomhet, brennende kjærlighet til fedrelandet, og beredskap for selvoppofrelse – disse egenskapene har kjennetegnet vårt folk i århundrer, etter å ha gått gjennom en smeltedigel av prøvelser og herdet deres karakter og styrke i dem. Den russisk-ortodokse kirken har alltid forsøkt å gi et betydelig bidrag til patriotisk utdanning av landsmenn, og sett i militærtjeneste en aktiv manifestasjon av evangelisk kjærlighet til ens neste, et eksempel på troskap til høye moralske idealer om sannhet og godhet, sa patriark Kirill i hilsenen, som var adressert til Putin, og som altså ble gitt før russiske styrker gikk inn i Ukraina.
– Problemet er det som ikke sies
Forfatter, kunst- og kulturhistoriker Caroline Serck-Hanssen ga i høst ut boken «Den ortodokse kirke. Historie – lære – trosliv». Hun mener det som er mest påfallende i Kirill seneste meddelelse, hvor han vektlegger det nære forholdet mellom russere og ukrainere, er det som ikke sies.
– Jeg vil tro angrepet har vært godt planlagt, og lite sannsynlig at han ikke visste at det ville komme. Da er tausheten om hvem som er den aggressive part påfallende. Ved å tie, samtykker han. Og hva betyr det når han ber for fred? Det kan like gjerne bety at Ukrainas president skal fratre makten raskt, slik at de unngår blodig krig.
Lengter tilbake til Kyiv-riket
Når Putin og Kirill begge viser til at russere og ukrainere har en felles århundrelang historie, viser de til Kyiv-riket (etablert på 800-tallet), som var den første russiske statsdannelsen, hvor kristningen fant sted. Staten bestod av landområder som i dag er i Ukraina, Hviterussland og Russland, og mange oppfatter uttrykket «Det hellige Russland» som en henvisning til denne staten. En rekke hellige steder som er viktig for Moskva-patriarkatet ligger derfor i Kyiv.
– Kjerneområdet med Kyiv som hovedstad, er interessant. Tanken om at de ortodokse, slaviske broderfolkene i Ukraina, Russland og Hviterussland utgjør en slags treenighet, i kraft av den felles arven i Kyiv-riket. Derfor tåler heller ikke Russland at Ukraina ser vestover. Jeg tror mange ikke har tatt helt inn over seg hvor viktig dette perspektivet er for Putin.
[ Uavhengig, ny kirke etablert i Ukraina ]
Tror ikke på drastiske endringer for ortodokse i Norge
Serck-Hanssen tror det som nå skjer i Ukraina vil bidra til ytterligere polarisering innen den ortodokse kirke. Hun tror likevel ikke vi vil se en stor endring i hvilke patriarkater de ortodokse menighetene i Norge er tilknyttet, men at det kan være enkeltindivider som revurderer sin egen menighetstilknytning.
– Jeg tror ikke det vil skje noe drastisk med de Moskva-tilknyttede menighetene i Norge, selv om det kan være at noen melder seg ut, fordi de reagerer på det Kirill sier. Så kan det jo tenkes at det nå kan bli etablert ukrainske ortodokse menigheter, om ukrainere ikke lenger vil gå i menigheter tilknyttet Moskva. I tillegg kan det komme en flyktningstrøm som medfører behov for nye menighetsdannelser.
