Kirken må styre gravferdene

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Vårt Land denne uken etterlyste forfatter Agnes Ravatn verdige livssynsåpne seremonirom på bygda. Venstre-leder Guri Melby fulgte opp med å ville åpne eldre kirker for livssynsåpne begravelser. Melby argumenterte med at eldre kirkebygg rundt omkring kunne brukes som livssynsåpne seremonirom – og knyttet forslaget til at «om vi bruker fellesskapets ressurser på å vedlikeholde kirkebygg, er det fornuftig å bruke dem på en god måte».

Et hellig rom

Det er stor forskjell på at kirker brukes til konserter og kulturarrangement uten kristent innhold, og at det skal foregå ikke-kristelige begravelser i de samme kirkene. En begravelse er en grunnleggende seremoni i den kristne troen, en situasjon hvor eksistensielle spørsmål om liv og død kommer i fokus. I slike situasjoner er det viktig å ha respekt for det hellige kirkerommet.

Det er viktig å respektere folks trosfrihet og retten til å ikke ha noen tro, og til å markere livets viktige begivenheter på den måten man selv ønsker. Like fullt er det viktig å respektere at kirken er et hellig rom for mange mennesker.

—  Vårt Land

Uansett er det ikke slik at politikere skal kunne tvinge Den norske kirke til å gjennomføre ikke-kristelige begravelser i kirkene. Dersom lokale menigheter ønsker å åpne for ikke-kristelige begravelser, er det en annen sak. Fra sentralt hold er det mange gode argumenter mot å åpne for slike begravelser.

Bør etablere seremonirom

Ravatn og Melbys poeng om at mange mennesker ikke hører til Den norske kirke eller den kristne troen, og dermed har behov for et livssynsåpent seremonirom, bør anerkjennes. Disse seremonirommene trengs spesielt på bygda hvor kirkene ofte er det eneste alternativet for begravelser. Som Ravatn er inne på i sin etterlysning, er ikke bruken av gymsaler et spesielt verdig alternativ til begravelser. Det bør derfor gis støtte til å etablere livssynsåpne seremonirom flere steder hvor det er for langt å reise til slike rom i de store byene.

[ Melby: – Dette handler om retten til å ikke tro ]

Det er viktig å respektere folks trosfrihet og retten til å ikke ha noen tro, og til å markere livets viktige begivenheter på den måten man selv ønsker. Like fullt er det viktig å respektere at kirken er et hellig rom for mange mennesker.

Derfor bør fellesskapet ta ansvar for livssynsåpne seremonirom i Norge på en annen måte enn ved å bruke kirkene.