Behov for forbud mot evighetskjemikalier

I helgen skrev Vårt Land om kjemiske stoffer som vi omgir oss med hver dag, og som det ikke er mulig å beskytte seg mot, såkalte PFAS-stoffer. PFAS står for per- og polyfluorerte alkylstoffer. De kalles også evighetskjemikalier.

«Ingen vet nøyaktig hvor mange evighetskjemikalier som finnes, men det amerikanske miljøbyrået EPA opererer med 8163. Ikke alle kan tas opp av kroppen. Ikke alle er farlige for oss, men noen er det. Felles for alle er at de er menneskeskapt, fremstilt kjemisk og bygget opp av karbonkjeder og fluor», kunne vi lese i helgens artikkel.

Du har en lang rekke helt alminnelige husholdingsartikler med PFAS. Og når du skrur på springen, kan det være nanopartikler med PFAS i drikkevannet ditt. Bor du i nærheten av en flyplass, kan Vårt Land fortelle mandag, kan det hende at drikkevannet ditt inneholder mer enn anbefalte grenseverdier av disse evighetspartiklene.

Forbrukerrevolusjon

Det siste hundreåret har vært et industrielt eventyr, og vi forbrukere har fått tusenvis av produkter som letter hverdagen vår, som vi opplever som gode, viktige og relevante. Men PFAS er ikke det eneste problemet denne forbrukerrevolusjon har ført med seg. Vårt forbruk – og måten forbruksvarene vi omgir oss med er framstilt – er ikke bærekraftig i lengden. Vi tyner jorden på mange ulike måter. Det er på tide å stoppe opp, for noen av forandringene er irreversible.

Vi kan altså ikke velge bort evighetskjemikalier, de er overalt og kunnskapen om hvilken helsefare de utgjør, er ennå mangelfull. Men norske helsemyndigheter – og tilsvarende internasjonale helsemyndigheter blant annet i USA – anser det som svært sannsynlig at flere av stoffene er helseskadelige, noen av dem er påvist som kreftfremkallende.

Vi tyner jorden på mange ulike måter. Det er på tide å stoppe opp, for noen av forandringene er irreversible.

—  Vårt Land

Smart med EU-samarbeid

Nå har Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland gått inn for et forbud mot bruk av alle evighetskjemikalier i EU. Forbudsforslaget blir lagt fram i 2022. Blir det vedtatt av EU-kommisjonen, kan det tre i kraft fra 2025. Et EU-forbud vil ha stor effekt.

Dette er et felt der norske myndigheter gjør smart i å samarbeide med andre land og EU for å få gjennomslag. Men EU-kvernen går langsomt, og pengesterke lobbyister vil trolig jobbe for å stanse et slikt forbud. Det er dessuten ikke tilstrekkelig at det jobbes gjennom de politiske systemer for å bøte på dette store miljøproblemet. Vi må også kunne forvente at næringslivsaktører bidrar til stanse bruken av helsefarlige og ikke nedbrytbare stoffer, også før et EU-forbud innføres. Fordi det er det riktige å gjøre, og vi som forbrukere forventer det.