Leder

Rusreform, men hva slags?

NARKOTIKAPOLITIKK: De som sitter fast i rusmisbruk får ingen hjelp av straff. Det trengs reform. Men ikke en reform som fører til at flere bruker narkotika.

Norges narkotikapolitikk har vært mislykket, hevdes det ofte. Det er ikke riktig. Politikken har vært mislykket når det gjelder å hjelpe de som sitter fast i misbruk. Det er for mange overdosedødsfall. Men det er mye færre unge mennesker som bruker narkotika her i landet enn i de fleste andre vi kan sammenligne oss med.

At narkotikabruk er forbudt rammer de tunge misbrukerne hardt. De får et kriminelt rulleblad, rammes økonomisk, utstøtes sosialt. Og straffen kommer ofte i veien for behandling. Det er derfor blitt bred enighet om at de som sitter fast i rusmisbruk bør tas hånd om av helsevesenet, ikke av politiet.

Vi er enige i at det er på høy tid at tunge misbrukere slipper å møte politi og straff. Men vi kan ikke la en slik reform gå ut over hensynet til å beskytte unge mennesker mot å havne i rusmisbruk.

—  Vårt Land

Regjeringen vil ha bred støtte for sitt forslag om en slik omlegging. Derimot er det sterk motstand mot at regjeringen vil avkriminalisere bruk av narkotika for alle. Dermed kan ikke straff brukes til å avskrekke ungdom fra å begynne med det. Regjeringen hevder at det ikke er belegg for at avkriminalisering fører til økt bruk. Det er omdiskutert. Folkehelseinstituttet mener noe annet.

Ikke legalisering, men avkriminalisering

Svært mye kriminalitet, og særlig grov kriminalitet, er knyttet til innførsel og omsetning av narkotika. Ungdommer rekrutteres inn i kriminalitet gjennom narkotika. Det har derfor lenge vært argumentert for at dersom narkotika legaliseres, så vil også kriminaliteten forsvinne. Også noen norske politikere går inn for det, i det minste når det gjelder cannabis.

Men det regjeringen nå foreslår, er ikke legalisering. Produksjon, innførsel og omsetning skal fortsatt være forbudt. Men mindre mengder til eget bruk skal ikke føre til straff. Det betyr ikke at det er lovlig. Den som blir tatt med slike små mengder vil bli fratatt stoffet, og skal også møte en reaksjon fra samfunnet i form av et obligatorisk møte og et tilbud om hjelp til å slutte.

Vil det bli oppfattet som legalisering?

Spørsmålet er om unge mennesker vil oppfatte dette som en legalisering av bruk av narkotika. Og om innkalling til et møte vil ha den ønskede effekten. Regjeringens forslag er å innføre et gebyr på 2.398,- kroner for manglende oppmøte. Men hva skjer ut over dette om man ikke møter opp? Må det da likevel komme en form for straff? Vil kommunene være rustet til å følge opp de unge på en tilfredsstillende måte?

Vi er enige i at det er på høy tid at tunge misbrukere slipper å møte politi og straff. Men vi kan ikke la en slik reform gå ut over hensynet til å beskytte unge mennesker mot å havne i rusmisbruk. Vi håper stortingsbehandlingen vil føre til at regjeringens forslag blir endret på dette området.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder