Leder

Naturlig å undersøke «profetveien»

Et utvalg i Den norske kirke vil strømlinjeforme kompetansekravene til framtidens prester. Det er forståelig.

Den økende prestemangelen skaper uro for Den norsk kirke (DNK). De aller fleste prester har seksårig embetsstudium i teologi, men det finnes som kjent også en vei hvor den som har «særlige kvalifikasjoner» kan få presteembetet, hvis det samtidig foreligger «et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste».

Denne såkalte «profetveien» forsøker Roar Herlof Storjord i Beiarn menighet i Nordland, som vi skrev om nylig. Han hadde 30 år i frikirken, og dessuten mange år i den lokale menigheten, i tillegg til kristendomsfag.

Vil skrote nemndna

Et utvalg fra Den norske kirke har imidlertid kommet med et forslag om å smalne inn profetveien og slik stille strengere krav til prester uten profesjonsutdanning. Blant de viktigste endringsforslagene er å skrote nemnda som vurderer om disse «særlige kvalifikasjonene» er tilstrekkelige. Dette kriteriet er vagt og gir for stort rom for skjønn, mener kritikerne.

Utdanningsinstitusjonene MF, TF og VID støtter også utvalgets innskjerping. De stusser blant annet over at det per i dag er Den norske kirke som godkjenner kandidatene i disse nemndene, og ikke utdanningsinstitusjonene. Dette vil utvalget endre på.

Skjønn er krevende

Vi har stor forståelse for DNKs ønske om å strømlinjeforme ordningen noe mer. Selv om formelle kriterier kan oppleves rigide for den enkelte, er skjønn en svært krevende øvelse, og resultatet kan variere fra bispedømme til bispedømme.

Det kanskje mest interessante med forslaget er at initiativet til godkjenning ikke lenger skjer hos biskopene. Dermed får de mindre innflytelse over resultatet. Det innebærer i praksis en forskyvning av maktbalansen, fra biskopene til utdanningsinstitusjonene. Det er ikke rart preses Olav Fykse Tveit reagerer på dette. Det er jo nettopp biskopene som skal være disse prestenes overordnede når de kommer i arbeid.

Mangfold

Samtidig finnes det også grunner for å holde profetveien åpen. Ett av dem er den nevnte prestemangelen. Ettersom DNK sliter med rekrutteringen, kan en del av løsningen være å holde mulighetene åpne for at det finnes flere veier til embetet. Det er ikke gitt at profetveien innebærer å «senke kravene», selv om det stiller lavere krav til en bestemt form for akademisk kompetanse.

For dette kan også handle om mangfold. Kommunikasjonsdirektør i DNK, Ingeborg Dybvig, vektla i en annen sammenheng nylig hvor viktig mangfold var for dem, da de begrunnet hvorfor de hadde valgt å samarbeide med kommunikasjonsbyrået «Tante Randi» framover: «Vi lever i et veldig mangfoldig samfunn, og da er det viktig at våre kampanjer speiler det».

Om mangfold er viktig for DNK, kan nettopp profetveien være et virkemiddel. For mangfold handler også om utdanning og klassebakgrunn. I politiske sammenhenger diskuteres ofte om vi fostrer opp en egen «politikerklasse», som ikke representerer bredden av befolkningen godt nok. Nevnte vikarprest Roar Herlof Storjord har bakgrunn blant annet som bilmekaniker. Det fins sikkert TF-utdannede teologer som er bedre enn ham i gammelgresk og homiletikk, men kan det også hende at hans erfaringsbakgrunn kan gi god gjenklang i deler av menigheten når han forkynner evangeliet. Dette må også med i den vurderingen som nå skal tas.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder