Leder

Bedre integrering og tillitsbygging kan få ned smitten blant innvandrere

Å få fakta om smitte blant inn­vandrere på bordet, er viktig både for å hindre spekulasjoner og at flere blir smittet.

Vårt Lands leder, 13. november 2020.

Den andre smittebølgen fra koronaviruset er over oss. Selv om det nå er smitte i store deler av landet, er hovedstaden særlig hardt rammet. Slikt er det viktig å ta hensyn til når smittetiltakene skal utformes.

Derfor er det også viktig å få vite at smitten heller ikke er jevnt fordelt i Oslo. Bydelene Søndre Nordstrand, Stovner og Alna har langt høyere tall enn nærliggende bydeler som Nordstrand og Østensjø. En forklaring er at dette er bydeler der folk bor forholdsvis tett, noe som selvsagt bidrar til smittespredning.

LES OGSÅ: Historien om innvandrere som ikke forstår smittevern, er langt mer sammensatt. De bidrar også i kampen mot korona

Mer smitte er smitte blant innvandrere

Likevel er det helt klart at den høye andelen innvandrere i disse bydelene må være en del av forklaringen. Det bekreftes også av tallene Folkehelseinstituttet har lagt fram for hele landet, og som viser at andelen smittede blant folk som er født i utlandet er langt høyere enn for befolkningen generelt.

Slik informasjon er det nyttig og nødvendig å få fram. Noen kan kanskje mene at det vil føre til stigmatisering av innvandrerbefolkningen. Det er en bivirkning som man slett ikke kan se bort fra. Men det er likevel bedre å få fakta på bordet enn at rykter og spekulasjoner får florere. Og ikke minst er det viktig fordi det er nødvendig for å hindre at flere - ikke minst innvandrere - blir smittet.

Statsministeren innkalte representanter for innvandrermiljøene for å få innspill om årsakene. De pekte på flere faktorer. Noe handlet om at myndighetenes informasjon ikke når fram, delvis på grunn av språk, delvis at man ikke bruker de rette kanaler. Dette er det mulig å gripe fatt i. Samarbeid med innvandrermiljøer og med moskeer kan hjelpe. Det kan informeres på flere språk, og man kan arbeide med en kommunikasjonsform som når fram.

LES OGSÅ: Høstmørket kler nedstengningen ubehagelig godt. Nå er det viktig å holde fast på troen på bedre tider, mener filosof Henrik Syse

Tillit er avgjørende

Men det ble også påpekt at noen kommer fra land der man har liten grunn til å stole på myndighetene. Noen har vært redde for represalier om det blir oppdaget at man er smittet. Og i noen miljøer kan det være sterke føringer om at man ikke skal sladre til utenforstående.

Slike holdninger er det atskillig vanskeligere å møte med tiltak som virker raskt. Å forandre holdninger og opparbeide tillit er noe som skjer over tid. Det er likevel nødvendig å legge mye arbeid i å bryte gjennom slike barrierer. Det gjør man ikke med å skjenne og stigmatisere, men med åpenhet og samtale. Det gjelder å overbevise om det felles mål: Å berge liv og berge samfunnet fra nedstengning.

Tillit er helt avgjørende for å nå fram i kampen mot pandemien. Vi ser også andre miljøer enn innvandrermiljøene hvor svak tillit til myndighetene resulterer i liten vilje til å etterleve smittevernet.

Dette har betydning ut over den pandemisituasjonen vi er inne i. I alle beredskapssammenhenger er det helt avgjørende å ha alle grupper av befolkningen med seg. Det er nok en grunn til å gjøre mer for integrering og tillitsbygging.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder