Vårt Land: Skremmebildet om flyktninger som ble skapt for fem år siden, er gjort til skamme

Hva skjer med et folk som har levd i krig og konflikt i en årrekke? Klarer de å etablere et nytt liv på et nytt sted? Fortsatt er over 13 millioner syrere på flukt fra krig og konflikt, ifølge Flyktningregnskapet for 2020.

Denne uken er det fem år siden den store flyktningbølgen fra Syria startet for fullt. Bildet av den vesle døde gutten på stranden, en av de mange som ikke overlevde den farlige ferden over Middelhavet i en plastbåt, sitter fortsatt på netthinnen.

Slik har de klart seg

September i 2015 var også preget av bilder fra tyske togstasjoner, der tusenvis av syriske flyktninger og andre migranter ble ønsket velkommen. Holdningen var at vi måtte klare å ta i mot mennesker på flukt. Bare noen måneder senere var tonen en ganske annen i hele Europa. Tyske politikere, med Angela Merkel i spissen, måtte tåle kraftig kritikk for den åpne linjen.

Nylig la Tysklands Institutt for arbeidsforskning (IAB) fram nye tall på hvordan de 900.000 syriske flyktningene som kom til Tyskland under flyktningkrisen, har klart seg i Europas største land. Mange av dem har lært seg tysk og klart seg godt i arbeidslivet Rundt halvparten av dem har fått seg en jobb, mange jobber i service og omsorgsyrker. De har gått fra å være flyktninger til å bli medborgere.

Gjenoppbygger sine liv

Forskerne peker på at det fortsatt er enkelte som sliter med å få et fotfeste i arbeidslivet, mange har lav utdanning og særlig kvinner har store omsorgsoppgaver. Men det skremmebildet som ble skapt av motstanderne for fem år siden, er gjort til skamme. Flyktningen har tatt i bruk sine ressurser, og flere europeiske land har klart å integrere mange med en tung bagasje. At så mange av flyktningene har klart å reetablere sine liv på så kort tid, sier mye om disse menneskenes evne til omstilling og til å bygge en ny tilværelse når de får muligheten til det.

Kappes om å gjøre minst mulig

De siste årene har det vært forstemmende å se hvor lite av dugnadsånden fra 2015 som er igjen, både i Norge og i mange andre europeiske land. I dag framstår det mer som om land kappes om å bidra minst mulig for verdens krigsutsatte flyktninger.

Koronasituasjonen har gjort det legitimt å stenge grensene enda mer. Meldingene om dødsfall, sult, konflikt og håpløshet blant de millionene som ikke fikk en mulighet i et land med flere ressurser, gjør inntrykk. Det er også alvorlig at samarbeidet i EU om flyktninger og asylsøkere, er så skjørt.

Merkel ville gjort det samme igjen

I 2015 sa Angela Merkel «Wir schaffen das» – Dette klarer vi. I et intervju i forrige uke sa hun at hun ville gjort det samme igjen som i 2015. Det vi ikke har klart, er å sørge for at de flyktningene som i dag sitter i overfylte leire i Syrias naboland, også får en mulighet til å skape et bedre liv.

LES OGSÅ: 
• Den syriske flyktningen Thani Orabi drømte om å besøke hjemlandet til Henrik Ibsen. Han visste ikke at han han ville ankomme som flyktning. 

• Hun fikk Raftoprisen for sitt arbeid for syriske flyktninger i Libanon og mener det er rart at rike Norge tar i mot så få flyktninger.