Om Gud vil

... så kommer Vårt Land også ut i morgen. Og hvis Gud vil, blir det sol. Eller regn. Eller snø.

«Hvis Vårherre vil» er et munnhell vi gjenfinner på flere språk og i flere religioner. «In sha’ allah», sier arabisktalende muslimer, kristne og andre – det har for lengst blitt en talemåte blant unge i Norge også.

Norske avlinger

Søndag havnet landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) i hardt vær etter et sommerintervju med NTB. Tema for samtalen var årets avlinger, på bakgrunn av fjorårets brutale tørke. I år ligger norske bønder an til et svært godt år. «Forskjellene mellom kornavlingene i fjor og i år viser hvor væravhengige vi er. Avlingene handler ikke bare om politikk, men også om Vårherre gir oss godt vær», sa Bollestad.

Det siste skulle hun visst ikke ha sagt, ifølge mange. Twitter-strømmen renner over av humoristiske poenger om hvordan Bollestad abdiserer som politiker når hun viser til Vårherre. «Regn? Tørke? Det styrer Gud, ifølge landbruksministeren», skriver krimforfatter Tom Egeland. BT-kommentator Morten Myksvoll lenker til intervjuet med kommentaren: «Eg ville kanskje ikkje basert politikken på guddommeleg inngripen.»

Latterliggjøring og kritikk

Mesteparten av satiren som rettes mot Bollestad er godt innenfor hva en minister må forvente. Latterliggjøring av sentrale politikere er uttrykk for en sunn, antiautoritær kultur – selv om kvaliteten på spøken kan diskuteres, men så er det heller ikke ulovlig å komme med en litt tam spøk.

Mindre morsom er den formen for religionskritikk som går på autopilot i slike saker. For hvordan ville man reagert om det var Erna Solberg eller Trine Skei Grande som sa det samme? Gud vet. Antakelig ville vi sett langt mindre av denne markskrikerske indignasjonen. Under kritikken mot Bollestad ligger en uuttalt antagelse om at det ikke går an å være rasjonell og troende på samme tid.

Denne saken minner også om et annet viktig poeng: Vi som er bekymret for de menneskeskapte klimaendringene, bør også være varsomme med å rope for høyt når vi støter på ubehagelige avvik i været, som i forrige sommer. For klimafornekterne har tross alt rett i at det finnes stor naturlig variasjon. Når fjorårets sommer i år avløses av en glimrende jordbrukssesong, blir det litt for lett for dem å si: Hva var det vi sa?