Politikk

Vinden som snudde

Hvor er det blitt av dem som synes at vindmøller er en god ide? Jeg ser hva de bygger, men hører nesten ingen argumenter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mye tyder på at kampen om vindmøllene blir en av de heteste sakene i årets valgkamp. Daglig skrives det harmdirrende avisinnlegg mot mastene – og disse deles flittig på Facebook-sider som samlet nærmer seg hundre tusen medlemmer.

I offentligheten ser vinden ut til å blåse bare en vei. Så godt som ingen hever stemmen og forsvarer utbyggingen av vindkraft. Klimaaktivistene som for et par år siden mente at dette var helt nødvendig for å erstatte oljen, velger nå å snakke om andre ting.

Mange oppdaget at vindkraft er en sak hvor klima kolliderer med miljø. FNs naturpanel (IPBES) uttalte i vår at tapet av urørt natur er en enda større trussel mot kloden vår enn klimaendringene. En femtedel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Miljødirektoratet påpeker at veier og energianlegg er trussel nummer en.

LES OGSÅ: Problemet med å slutte med olje

Varsel om fare

Norge har i dag 36 vindkraftverk med 625 vindmøller. 16 nye kraftverk er under bygging og ytterligere 39 har fått konsesjon, ifølge tall fra Statkraft.

Oppføringen av de opptil 250 meter høye vindmøllene går ikke stille for seg. Det sprenges og lages motorveier i terrenget. Samtidig står vanlige folk med hjemmelagede bannere og forsøker å stanse anleggsmaskinene. Fortvilelsen over at man mister turterrenget sitt er så sterk at flere tyr til sivil ulydighet.

Klatreren Sindre Bø skriver i Rogalands avis om hvordan Vardafjell utenfor Sandnes nå blir ødelagt. Som navnet antyder, ble dette fjellet brukt for å varsle folket om fare.

«Nå er det fare på ferde for fjellet sjøl», fastslår Bø.

Kjøttkverner

Utrykket «å kjempe mot vindmøller» skriver seg fra Miguel de Cervantes klassiker Don Quijote. Hovedpersonen angriper vindmøller fordi han er overbevist om at de er kjemper. Og vindmøllene slår tilbake.

Fiksjonen er langt på vei blitt virkelighet for folk som nå står opp mot monstrene som reiser seg i lokalsamfunn over hele Norge.

Enda mer underlegne må fugler og innsekter føle seg. Stadig kommer nye tall som viser hvor dødsdømte våre flyvende slektninger er i møte med de blinde rotorbladene – eller kjøttkvernene som demonstrantene kaller dem.

På Smøla er 100 ørner registrert drept. I Spania anslår man at hver turbin tar livet av mellom 300 og 1000 fugler årlig. Men tallet daler for hvert år møllene står. Fuglene blir nemlig borte.

Straffedømt

Som en ivrig bruker Østmarka i Oslo vet jeg at et stort område rundt klatrefeltene ved Hauktjern har vært avsperret de siste somrene. Årsak: Et par vandrefalker har hatt sitt hekkeområde her. Dette er ifølge våre myndigheter nok til at tusenvis av turgåere ikke skal få lov til å gå forbi.

Myndighetene i Norge har bestemt at det har en egenverdi å ta vare på naturen, men dette prinsippet ser ikke ut til å gjelde når vindkraftindustrien gjør sine hoser grønne overfor lokale politikere.

«Mens folk flest kan bli straffedømt for miljøkriminalitet hvis de drenerer en myr eller skyter en fredet fugl, kan vindindustrien tørrlegge myrer og sette opp turbiner som dreper fugler i hopetall», skriver Sindre Bø og Fredric Møllerop i sitt innlegg i Rogalands Avis.

LES OGSÅ: Natur med jerntilskudd

Ren kraft

Vindkraft ble inntil nylig promotert på linje med solenergi og bølgekraft som løsningen på energibehovet vårt i framtiden. Å fange vinden ble regnet som en måte å lage «ren» kraft.

Få forestilte seg naturinngrepene det ville medføre. Enda færre tok med i betraktning hvilke enorme mengder metaller som går med til å bygge master og propeller – og at levetiden per tårn anslås til bare 20 år. I løpet av det neste tiåret skal mer en ti tusen propeller fases ut bare i Danmark.

Men ettersom byggingen i Norge likevel bare fortsetter, må det finnes sterke økonomiske motiver – og forhåpentligvis noen gode argumenter. Hvor er de?

En bløff

Jeg skal ikke late som om jeg ikke har fått med meg argumentet om at kullkraft er verre enn vindkraft. Det føres i marken for å godtgjøre at Norge skal være Europas grønne batteri, slik statsminister Erna Solberg uttrykte det.

Motstanderne kaller det en bløff. De viser til at selv om hele Norge ble dekket med vindmøller, ville vi ikke bidratt med mer enn en prosent av Europas energibehov.

En prosent kan også være viktig, dersom det redder liv og urørt natur. Men hvordan kan vi redde naturen og livet der ved å ødelegge den?

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk