Norge er på vei inn i femte etappe av korona-kappløpet. 

Den første etappen gikk vi haltende inn i: Vi hørte historiene fra Kina først, Italia dernest, uten helt å ta inn over oss at denne krisen også kom til å ramme oss.

Deretter kom etappe to, tre og fire: Innstramningsetappen. Dugnadsetappen. Krisepakke-etappen.

Den femte etappen er lang og tung. Vi skal opp den slake, men seige motbakken. Det er fortsatt langt igjen til målstreken, og kreftene begynner å ta slutt.

Til slike etapper må man sette inn sterke krefter, ikke legge den største byrden på de som akkurat har lært seg å gå.

Gjenåpning nødvendig

Om seks dager åpner barnehagene igjen. Uken deretter kan også elevene på småskoletrinnet komme tilbake til klasserommet. Da har de fleste norske barnehagebarn vært hjemme i 38 dager, elevene fra 1. til 4. klasse i 45 dager.

Det var ikke fagmyndighetene, Folkehelseinstituttet, som anbefalte akkurat dette tiltaket. De mente at stengte skoler og barnehager kanskje ikke var et effektivt tiltak mot smittespredning av covid-19-viruset at det forsvarte omkostningene.

Til å begynne med tok ikke våre politiske ledere sjansen på å eksperimentere på dette feltet, og det var et klokt valg. Nå har vi litt mer kunnskap, og smittegrafene går i riktig retning.

Urovekkende svar fra 20 kommuner

For å vite hva som ligger foran oss når barna nå er på vei tilbake til sine pedagogiske dagtilbud, kan vi også få vite mer om hva vi må gjøre annerledes fremover. Da er det avgjørende at vi stiller noen riktig vonde spørsmål.

For hva har barna opplevd mens alt har vært lukket?

Vi vet etter hvert en del om det.

Alle Fylkesmennene er blitt bedt om å innhente informasjon om konsekvensene av nedstengningen for skolebarn og barnehagebarn. I en nøktern seks-siders rapport levert til Skoledirektoratets står omtrent det vi fryktet:

De sårbare barna er blitt ekstra sårbare.

Alle Fylkesmennene er blitt bedt om å innhente informasjon om konsekvensene av nedstengningen for skolebarn og barnehagebarn. Den er alvorlig lesning. 
Foto: Erik Johansen
Alle Fylkesmennene er blitt bedt om å innhente informasjon om konsekvensene av nedstengningen for skolebarn og barnehagebarn. Den er alvorlig lesning, skriver Veslemøy Østrem.

Kunnskapsgapet kan ha økt

Sentrale aktører i 20 kommuner er intervjuet. De oppsummerer:

• Om hjemmeundervisningen: Mye gikk bra i begynnelsen. Så kom slitasjen. Flere elever logget av. Særlig de elevene som ikke har støtte fra foresatte, har slitt med de nye undervisningsformene. Mange har uteblitt. Man frykter at læringsgapet øker mellom sterke og svake elever.

• Om spesialundervisningen: Det har ikke gått spesielt bra. Elever med spesielle behov har ikke fått dekket sine omsorgs- eller lærebehov på en god nok måte.

• Om de minste barna: Barn og foreldre som allerede får bistand fra barnevernet, er fulgt opp. Men barna i randsonen, der den daglige kontakten med skole eller barnehage er en del av forebyggingen, har man mistet muligheten oppfølging, veiledning og kontroll. Mange frykter for disse barnas trygghet og innser at disse barna har få muligheter til å kunne si i fra.

• Om de redde barna: Mange frykter at barn som sliter med tunge tanker, ikke har fått den hjelpen de trenger. Det er dessuten ikke så lett å vite hvem som faktisk er de mest sårbare.

• Om de tospråklige barna: Denne gruppen har det også vært vanskelig å følge tett opp. Enkelte har ikke de teknologiske hjelpemidlene som skal til og heller ikke sterk foreldrestøtte.

Digitale overgrep har økt

Andre instansen frykter også at barn som er utsatt for psykisk press, alkohol, vold og seksuelle overgrep ikke nødvendigvis blir fanget opp. De har dessuten mistet sine vanlige fluktmuligheter.

Fra internasjonale etterforskningsmiljøer kommer det også urovekkende rapporter om barn som må være med sine overgripere innen husets fire vegger i flere uker.

Etterforskere som infiltrerer «det mørke nettet» forteller om en kraftig økning i seksuelle overgrep, bestilt og overført via digitale kanaler. Bestillerne er menn fra vestlige land, ifølge International Justice Mission.

Også norsk politi har økt sin etterretning inn mot overgrepsmiljøer de siste ukene, meldte politisjefen i Bergen til NRK lørdag. Krisetelefonen for barn og unge har rekordpågang.

Neste krisepakke

I kriser må vi alltid veie ulike hensyn opp mot hverandre. Derfor er beredskapsplaner avgjørende. Når man i «fredstid» kan se for seg ulike scenarioer, er det mulig å sette inn tiltak raskt der det er mest behov når krisen rammer. De siste tiårene har beredskapsplanene i Norge stort sett handlet om andre scenarioer enn virussmitte og nedstengte skoler.

Vi har på kort tid klart å iverksette en helt ny beredskapsplan som har gitt ønsket effekt på smitte og dødsrate. Det er imponerende. Derfor har jeg også et håp om at vi kan klare å bøte på noe av det mest prekære også for de minste innbyggerne i dette landet. Den neste krisepakken bør gå uavkortet til dem.

 

HVA NÅ, NORGE OG VERDEN?

Vi går nå inn i en ny fase i korona-krisen. Les hvordan Vårt Lands redaktører og kommentatorer vurderer veien videre nå:

Politisk redaktør Berit Aalborg, om det politiske landskapet og debatten om beredskap

Religionsredaktør Alf Gjøsund om kirkens nettsuksess i krisen – og den konstante letingen etter meningen med livet som finnes bak skjermer og nettbrett

Utenriksjournalist Geir Ove Fonn om mulighetene for at væpnede konflikter trappes ned under koronakrisen