Under radaren?

Flere har ringt oss og fortalt om anbefalinger fra nettverket Frimodig kirke som deles i lukkede grupper på Facebook. Det synes de er udemokratisk.

Jeg er ikke helt enig. Faktum er at folk med alle mulige sympatier anbefaler kandidater og kirkepartier på lukkede sider. De gjør det kanskje ikke i en gruppe, men på en personprofil. Det er prinsipielt det samme, og i praksis mer effektivt enn i en lukket gruppe.

Dermed er ikke alt sagt. På frimodigkirke.no finner du en åpen liste over anbefalte kandidater. Men ikke for alle bispedømmer. Under Borg bispedømme står for eksempel kun navnet til en kontaktperson som kan sende deg tips til kandidater.

Pose og sekk

Årsaken til dette tilsynelatende hemmelighetskremmeriet er først og fremst at en del «konservative» kandidater ikke ønsker å anbefales av Frimodig kirke. Det har nettverket tatt hensyn til. Derfor oppgir man en kontaktperson i stedet.

Da skapes et inntrykk av at man ikke anbefaler, men gjør det likevel – i det skjulte.

Forklaringsproblem

Personlig mener jeg at det er de kandidatene som ikke vil bli anbefalt, som har et forklaringsproblem.

Det går selvsagt an å forstå at noen ikke vil like å få en journalist på tråden, som sier: «Jeg ser du vil kjempe imot homofiles rettigheter i Den norske kirke. Hva er din kommentar til det?»

Nyansene forsvinner ofte i slike intervjuer. Faktum er at en del «konservative» lever greit med at kirken nå vier likekjønnede. Noen av dem stemte for kompromisset der kirken tillater to syn og to praksiser. Da er det ikke kjekt å bli stemplet som mørkekvinne eller -mann.

En pris

På den annen side: Er ikke offentlighet en pris man må betale for å delta i en demokratisk organisasjon? Hvis man ikke tror at det er mulig å forklare sitt ståsted, bør man da stille til valg?

Rent formelt har man selvsagt heller ikke mulighet til å reservere seg mot anbefalinger. Kanskje burde Frimodig kirke kjørt en konsekvent linje og sagt: «Vi anbefaler deg enten du liker det eller ikke. Det har vi faktisk rett til.»

Les Alf Gjøsunds andre kommentarer om kirkevalget

2. september: Det neglisjerte valget
30. august: Valgets usikkerhet
29. august: Bør alle medlemmer stemme?
28. august: Vil nye valgregler hjelpe?
27. august: Anbefalinger i det skjulte?
26. august: Aktøren på sidelinjen
23. august: Dans som våpen
22. august: Nominasjonslistene presenterer seg som om de var partilister
21. august: Derfor er personstemmer så viktig
20. august: Stemningen er amper

Les også Vårt Lands lederartikkel om kirkevalget før valgdagen: 
Kirken betyr alt for mye for Norge til å la den seile sin egen sjø