Tyrkias nye front?

Søndag morgen ble hovedstaden Stepanakert i republikken Artshak, som er armenernes eget navn på utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh, rammet av bomber fra aserbadsjanske fly, droner og helikoptre. Mange liv har allerede gått tapt i kampene som fortsatt pågår, og både Armenia og Aserbajdsjan har mobilisert

Aserbajdsjan hevder armenerne skjøt først. Mindre trefninger har det vært i området i mange år, og det kan også ha skjedd nå. Men angrepet var såpass stort at det må ha vært planlagt en tid. Det er vanskelig å se at Armenia har noe å hente på å starte full krig. Aserbadsjans president har vært tydelig på at han ønsker å ta utbryterrepublikken tilbake, og han har vært under press fra demonstranter som forlanger handling. Armenia er nå i en vanskelig situasjon fordi koronaviruset sprer seg raskt i landet.

Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan for 27 år siden kostet 30.000 liv og tvang 800.000 på flukt, de fleste av dem aserere. Stridens kjerne er Nagornok-Karabakh, et område som fra gammelt av har hatt overveiende armensk befolkning. Under Stalin ble det innlemmet i den aserbadsjanske sovjetrepublikken. Da Sovjetunionen brøt sammen, ønsket det armenske flertallet å bli en del av den nye republikken Armenia. De vant krigen som fulgte. Republikken Artshak erklærte seg uavhengig, men er aldri blitt internasjonalt anerkjent.

Tyrkia lover å støtte Aserbajdsjan – folkemordet på armenerne hviler i bakgrunnen

Tyrkia lover nå å støtte Aserbajdsjan med alle midler, og beskylder Armenia for å forsøke å sette området i brann. Jerusalem Post meldte søndag om soldater fra Den frie syriske hær på vei til Armenia. Senere har armenske myndigheter meldt at 4000 slike soldater er satt inn av Tyrkia. Tyrkia har lenge rekruttert syriske flyktninger til leiesoldater og brukt dem både i Syria og i Libya, men avviser å ha sendt noen Kaukasus.

Fredag hevdet den tyrkiske avisen Sabah at Armenia har hentet soldater fra den kurdiske militsen YPG/PKK til Aserbajdsjan. Tyrkia regner PKK som terrorister og som en viktig trussel. Derfor kan dette brukes som begrunnelse for tyrkisk engasjement i konflikten.

Det er uklart om Tyrkia har vært pådriver for å gi Armenia en lærepenge. Men selv om det er Aserbajdsjan som nå fører an, kunne de neppe gjøre det uten en forståelse med Tyrkia.

Forholdet mellom Tyrkia og Armenia er betent, særlig på grunn av folkemordet på armenere i Tyrkia for hundre år siden. Armenerne ser et tyrkisk og aserbadsjansk angrep i lys av det og frykter gjentakelse.

Armenske styrker i Nagorno-Karabakh, som armenerne kaller Artshak. Bildet er tatt i 2016. Foto: Albert Khachatryan.

Den lange kampen mellom Det osmanske og det russiske riket stiger frem

Under krigen i 1993 sendte Russland tropper til den armenske grensen mot Tyrkia for å avskrekke Tyrkia fra å gripe inn. De er der fortsatt, og Russland er Armenias nærmeste allierte. Tidligere i år hadde Russland, Iran og Armenia en felles militærøvelse kalt Kaukasus 2020.

Men Russland har ingen interesse av at konflikten mellom de tidligere sovjetrepublikkene skal eskalere. Russland har prøvd å balansere og opptre som fredsmegler, og appellerer nå til begge parter om å legge ned våpnene.

Men her er vi inne i de lange historiske linjene i kampen mellom det osmanske og det russiske riket fra 1700-tallet av. Tyrkias president Recep Erdogan har lenge gjort det klart at han ser seg som er arvtaker til det osmanske imperiet.

Armenia var del av det osmanske riket, og hører dermed til de områdene Erdogan mener burde være tyrkiske. Når det i dag eksisterer en armensk republikk, er det fordi dette området ble erobret av Russland tidlig på 1800-tallet. Lenin ga i 1921 fra seg Ararat-området til Tyrkia, og slik havnet armenernes hellige fjell utenfor Armenia.

Vil framstå som en forsvarer av verdens muslimer – møter verdens eldste kristne land

Krigen mellom Russland og det ottomanske imperiet ble også sett som en krig mellom det kristne Russland og de muslimske tyrkerne. Armenia er verdens eldste kristne land. Erdogan på sin side bruker gjerne religiøs retorikk og vil framstå som forsvarer av verdens muslimer. Dermed kan konflikten mellom de to landene i Kaukasus få religiøse overtoner.

Men konflikten kan også ha bredere innvirkning i Midtøsten. Israel støtter Aserbajdsjan med våpen, blant annet droner. Israel har også lenge drevet en tilnærming til Aserbajdsjan som ledd i kampanjen for å skaffe seg venner i den muslimske verden.

I økende grad blir Israel engasjert i fronten mot Tyrkia

Armenia har gode forbindelser til Iran både økonomisk og militært. Israels overordnede mål om å bygge en allianse mot Iran er en av grunnene til at Israel har satset på Aserbajdsjan.

Men dersom Tyrkia blir sterkere engasjert, kan Israel komme til å måtte revurdere sin stilling. I økende grad er Israel i ferd med å bli engasjert i fronten mot Tyrkia, både i konflikten om gassressursene i Middelhavet og i Libya. Avtalen med Bahrain og Emiratene, som begge er motstandere av Tyrkia, bidrar til det.

Kan bli en del av en større konflikt

I de tretti årene konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan har pågått, har man unngått å trappe den opp til en regional eller internasjonal konflikt. Dersom Tyrkia nå har andre planer, kan det endre seg. Da blir dette en del av en større konflikt der både Syria, Israel, Iran og araberstatene vil ha interesser.

LES MER:

* Reportasje: Kirken som reddet folket

* 30 år siden overgrepene mot kristne armenere

* – Pass på å ikke gjøre en svart-hvit fremstilling av Aserbajdsjan-konflikten