Lørdag ettermiddag stod alle stortingspartiene sammen om ny kriselov. Mange vil være svært betrygget over at samtlige partier fra Frp til Rødt stilt seg bak kriseloven. Det gir loven betydelig legitimitet i en urolig tid. Fullmaktsloven skal vedtas i to runder i de kommende dagene.

Jobbet på spreng

I flere dager har det vært hektisk aktivitet i den ekstraordinære koronakomiteen på Stortinget. Saksordfører Jonas Gahr Støre har hele tiden understreket at det var avgjørende å få med alle partiene bak en slik kriselov. Det greide han også til slutt.

En samlet opposisjon var svært kritiske til det opprinnelige utkastet fra regjeringen. Det ble pekt på at unntakslovene potensielt kunne svekke både demokrati og rettssikkerhet. Samtlige opposisjonspartier flagget dette budskapet i ulike varianter.

LES OGSÅ: Enighet om omskrevet kriselov på Stortinget

Støre fikk mye ros for å ha maktet å samle partiene bak en lov som skal fungere dersom krisen tiltar i styrke, og Stortinget ikke fungerer normalt. Kriseloven tar høyde for nettopp dette, men legger likevel strenge begrensninger på regjeringen.

Stortingets aktive rolle

Det opprinnelige forslaget ville gitt regjeringen svært utvidet makt på bekostning av Stortinget. I den reviderte kriseloven slås det fast at hovedregelen er at lovendringer skal vedtas av Stortinget og at nye forskrifter skal kunngjøres umiddelbart til Stortinget. Dersom en tredjedel av Stortinget sier nei, vil ikke forskriftene gjelde. Dette er en sikkerhetsmekanisme og en forsikring for et mindretall, som også gjelder selv om Stortinget ikke kan samles på vanlig måte.

Domstolene kan prøve regjeringens lovlighet

Flere erfarne jurister har vært svært bekymret for hvordan rettsvern og rettssikkerhet skal bli ivaretatt i krisetider. Flere kom med massiv kritikk av regjeringens opprinnelige forslag. To av disse er jussprofessor Hans Fredrik Graver og advokat Jon Wessel-Aas, som sitter i hovedstyret for Advokatforeningen og Rådet for Norsk senter for menneskerettigheter. Graver sa blant annet til Aftenposten at «All historisk erfaring tilsier at man ofte setter til side rettsvern og rettssikkerhet i slike situasjoner».

De siste døgnene har flere jurister kommet med skriftlige betenkninger til Stortingets ekstraordinære koronakomité, under behandlingen av kriseloven. Nå ser det ut til at den juridiske kritikken i stor grad er tatt på alvor av et samlet storting.

I loven understrekes det at regjeringen kun kan vedta lover dersom endringene haster så mye at det ikke er mulig med vanlig saksbehandling. Men det presiseres i lovteksten at domstolene skal kunne prøve lovligheten av vedtakene som blir gjort. Dette er et svært viktig punkt som sørger for å opprettholde tredelingen av makt i Norge.

Fra 21 til kun en måned

Regjeringen skal opprinnelig ha ønsket en varighet for kriseloven ut 2021, altså for mer enn 21 måneder. Men i det formelle forslaget fra regjeringen ba de om seks måneders varighet. Fredag ettermiddag sa flere sentrale kilder til Vårt Land at det lå an til tre måneders varighet for kriseloven. For å få med alle stortingspartiene ble dette i siste runde endret til kun en måned av gangen, med mulighet til forlengelse. Tidsrommet for kriseloven ble altså kraftig justert ned av opposisjonen i Stortinget.

Trepartssamarbeid

Etter den første økonomiske krisepakken regjeringen foreslo, har det vært uro på arbeidstakersiden. Regjeringen hadde ikke sondert forslagene med arbeidstakersiden før den foreslo å kutte rett til permitteringspenger fra 15 til to dager. Regjeringen fikk derfor kritikk for kun å lytte til arbeidsgiversiden. Etter dette har flere vært bekymret for at den nye kriseloven skulle bli brukt som en blankofullmakt til å innskrenke arbeidstakeres rettigheter. I flertallsinnstillingen fra Stortinget gis det nå klare føringer om at arbeidslivsorganisasjonene skal involveres i spørsmål som har med arbeidslivet å gjøre.

Både regjering og opposisjon strukket seg langt

Både regjeringspartiene og opposisjon har åpenbart strukket seg langt for å komme fram til en bred og omforent enighet. Dette viser at vi har et velfungerende demokrati og et storting som er seg sitt viktige ansvar bevisst i denne krevende tiden.

Dette lover svært godt for de krevende månedene vi nå går i møte.

LES OGSÅ: Stortinget vil stramme inn kriselov

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Kriseloven som kunne gjort Solberg eneveldig