Meninger

Spiralens ­retning

En av mine første opplevelser som ny rabbiner i Oslo var skuddene mot synagogen. Jeg fikk beskjeden søndagen før rosh hashana for akkurat ti år siden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Neste uke feirer vi rosh hashana som er det jødiske nyttår. I henhold til jødiske tradisjonen er dette en dag vi står til regnskap overfor Gud og overfor oss selv. Regnskapet gir en mulighet for en refleksjon.

Vi ser året som en spiral. Selv om man har gått i sirkel og kommet tilbake til samme­ punkt, er man ikke helt på samme sted. Man har gått oppover eller nedover i spiralen avhengig av hvilken vei man har valgt i løpet av året.

Perioden rundt rosh hashana er blitt en tid der man evaluerer seg selv, ser hvor man har gått oppover og hvor man har gått nedover. En av de viktige delene i denne prosessen er slichot – beklagelser. Vi har en tradisjon hele uken før rosh hashana om å stå tidlig opp om morgenen, gå til synagogen og be om tilgivelse for våre feil.

En av minne første opplevelser som ny rabbiner i Oslo var skuddene mot synagogen.­ Jeg fikk beskjeden da jeg for ­akkurat ti år siden var på vei til synagogen­ for å si slichot, søndag før rosh hashana.­ Kanskje er det nettopp nå tid for å evaluere­ om vi har beveget oss oppover eller nedover de siste ti årene.

LES OGSÅ: Frankrikes jøder har levd med frykten i årevis

Alltid et mål

Dessverre har situasjonen i Europa ikke blitt tryggere. For ­ekstreme islamistiske grupper er jøder og jødiske institusjoner alltid et mål, men målene går ut over det. Ekstremistene vil ødelegge hele vår sivilisasjon og på veien er de villige til å drepe hvem som helst, ­inkludert muslimer. Et skudd mot en synagoge, med kun fysisk skade på en bygning, ville kanskje ikke fått samme oppmerksomhet i dag. Men undersøkelser i Norge viser at jødehatet ikke har forsvunnet,­ og at jøde er blitt et vanlig skjellsord på norske skoler. I vår jødiske menighet må vi lære å leve bak betongsperringer og bevæpnet politi.

Det er økende fremmedfrykt og våre muslimske brødre blir rammet av en stadig­ voksende islamofobi. Jeg må dessverre anerkjenne at dette fenomenet også finnes i den jødiske minoriteten.

Men det er også en positiv side. Rett ­etter skytingene opplevde vi å bli omfavnet av storsamfunnet. Delegasjoner fra kirker, moskéer og mange andre deler av det norske samfunnet kom for å gi støtte. Naboene våre på St. Hanshaugen viste at de står sammen med oss.

Denne støtten er ikke blitt svakere. ­Sikkerhetsbehovene våre blir tatt på ­alvor av myndighetene. Grundig forskning på jødehat er gjennomført. De siste årene har man fått i gang flere prosjekter for å bekjempe fordommer mot jøder.

Jødiske nordmenn har et utgangspunkt som kan føre til isolasjon fra, og skepsis til, storsamfunnet. Vår menighet er basert på de overlevende fra den norske holocaust som kun få generasjoner tidligere flyktet­ fra progromer i Øst-Europa. De kom til et ganske homogent Norge. Dette har naturligvis satt et preg på oss, både som individer og som samfunn. Det tar tid å vokse ut av angst og å ha tillit til andre.

LES OGSÅ: – Ikke legg logg på muslimhets

Åpne dører

Skuddene mot synagogen, sammen med terroren omkring oss har gjort denne angsten sterkere. Det er en fare for at dette vil føre til et skille mellom jødiske nordmenn og resten av det norske samfunnet. Reaksjonen på skuddene gjorde tydelig for oss at vi er sett på som en viktig, uatskillelig del av det norske. Vi har åpne dører i mediene, departementene og hos andre tros- og livssynssamfunn. Våre unge blir invitert på skoler som ønsker å høre mer om vår bakgrunn, tradisjoner og utfordringer. Fredsringen som ble initiert av unge muslimer i Norge i fjor er et nydelig tegn på at vi kan velge bort frykten og være der for hverandre.

Fremmedfrykt er en naturlig reaksjon på noe vi ikke kjenner til. Vi kan sikkert gi oss selv gode forklaringer for hvorfor den andre er farlig for oss. Velger vi å lytte til denne stemmen, vil murene mellom mennesker bli enda høyere, folkegrupper vil bli enda mer adskilt, og verden vil bli mye mindre trygg. Men vi har et valg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger