Jeg har tenkt sånn selv: Jeg er sannsynligvis ikke i faresonen.

Da de første meldingene om viruset kom, fikk vi beskjed om at koronaviruset var farlig for de som er syke og svake fra før. Vi andre kan slappe av, og nøye oss med å vaske hendene og hoste i albuen.

Noen brukte det som argument for at frykten var overdrevet og opphauset: Over 900 nordmenn dør tross alt av influensa hvert år, også de har «underliggende sykdommer» eller er veldig gamle.

Så hørte jeg en svensk lege si, litt forsiktig, i et intervju: «Det är jo dom vi ska hjälpa.»

Det er de svakeste blant oss samfunnet skal hjelpe.

Hvordan skal det være et beroligende argument at viruset gjør de syke enda sykere?

Vær årvåken

Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg var riktignok tydelig fra første stund. I januar sa hun at vi ikke skulle være redde, men årvåkne.

– Du bør beskytte både seg selv mot smitte og hjelpe andre med å beskytte seg. Særlig de eldre og folk med andre sykdommer, sa hun.

Nå har covid-19-viruset som ventet nådd Norge. Folkehelsas råd er klare, og det er viktig å følge dem: Gode hoste- og håndvaskrutiner.

De fleste blir ikke syke, men noen blir det. Det er de vi skal beskytte så langt det er mulig med en flokkimmunitet.

LES OGSÅ: 

Pandemiforsker: Hva skjer når viruset begynner å spre seg i fattigere deler av verden?

Eksperter stusser over at Afrika har så få virustilfeller

Rammer skjevt

Et virus som sprer seg over landegrenser, ser vel ikke klasseforskjeller? Jo, for det er faktisk forskjell på folk.

Også i denne situasjonen er det de fattigste som rammes hardest. De som bor tett, under dårlige sanitære forhold vil ha større sannsynlighet for å bli syke. Et host fra privilegerte nordmenn er ikke like smittefarlig som et nys fra en som ikke er tett omsluttet av det norske velferdssystemet.

Det er enkel logikk, egentlig. Har du midler og bor i et stort hus, er smitterisikoen langt mindre enn om du bor trangt sammen med flere.

Ikke alle har en jobb hvor de kan ha hjemmekontor for å beskytte seg mot smitte.

Kunnskap og tilgang på informasjon, internett – det er mange faktorer som gjør deg mer eller mindre utsatt. Også for skurker finner nye måte å svindle virusskremte borgere. Desinfeksjonsmiddel selges for flere tusen kroner literen på Ebay. Noen har utgitt seg for å være Røde Kors-medarbeidere og robbet folks hjem.

Husker du Zika-viruset? Det rammet fattige kvinner i Brasil aller hardest. De som ikke hadde råd til myggnetting, og dermed større sjanse for å bli stukket av en mygg som kunne gi barnet hodesykdommen mikrokefali.

Angelica Pereira (t.h),og datteren Luiza venter på legetime i Mestre Vitalino Hospital in Caruaru i Brasil (dette var i 2015. Datteren ble skadet av Zika-viruset i mors mage.
Foto: Felipe Dana/Scanpix/AP

Angelica Pereira (t.h),og datteren Luiza venter på legetime i Mestre Vitalino Hospital in Caruaru i Brasil (dette var i 2015. Datteren ble skadet av Zika-viruset i mors mage. Foto: Felipe Dana/Scanpix/AP

Ulikhet betyr noe

Svenn-Erik Mammelund har forsket på pandemier i 25 år og til forskning.no bruker han dette eksempelet:

En enslig alenemor i USA, som ikke har sykeforsikring og som kan miste jobben om hun er borte fra jobb, kan for eksempel ikke være hjemme med barna sine hvis skolen stenges. At hun allikevel må møte på jobb kan øke hennes risiko for å bli smittet og potensielt øke sosial ulikhet.

Mamlund mener at ulikhet i inntekt og utdanning vil bety noe for hvem som blir smittet.

– Selv her i Norge, et land med små sosiale forskjeller sammenliknet med de fleste andre land, vil kunne få se et slikt mønster, sier han.

Samfunnsspeil

I dag er verden mer sammenbundet enn noen gang før. Vi lever i globaliseringens tid. Smitte flyr fra en kant av verden til den andre på noen timer.

Men fremmedfrykt og polarisering preger også tida vår. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan stemningen blir dersom det blir et virusutbrudd blant romfolk eller flyktninger i Europa.

Hva ville Viktor Orban, Ungarns statsminister sagt da? Eller Italias Matteo Salvini og Frankrikes Marine Le Pen, som allerede har koblet epidemien med EUs åpne grenser-politikk.

Virusepidemien vil trolig bli brukt enda mer i politisk retorikk i tida som kommer. Allerede tidlig i utbruddet spredte løgner og falske nyheter seg raskt.

Torsdag gikk helsedirektør Bjørn Guldvog ut og ba folk holde hodet kaldt og ikke være redde for italienere og kinesere, eller bidra til å stigmatisere dem som er smittet eller satt i karantene.

– Vi må prøve å holde oss til fakta. Alle er like sårbare for dette viruset, og det er et stort samarbeid som skal til for å håndtere dette på en god måte sa han.

Blir det Spania-tur? Norske forsikringsselskap og reiseoperatører melder om økt pågang den siste tida – folk lurer på om de kan bestille sommerferien sin i Spania og Italia.

Dette er de privilegertes hodepine i møte med viruset.

Vi er heldige vi som kan bekymre oss for om det blir hjemmeferie og ikke sydensol om noen måneder. Sånn er det slett ikke for alle. Dersom epidemien får alvorlige konskevenser for verdensøkonomien, er det de med minst som blir taperene også her.

Corona kart

LES OGSÅ

For hundre år siden skapte «Typhoid Mary» skrekk og redsel i USA. Hun smittet hundrevis med tyfoidfeber uten å være syk selv. Her kan du lese historien om «USAs farligste kvinne»

•  Fremmedfrykten sprer seg med viruset: «Kjære kunde. Vår restaurant tar ikke imot kunder fra Kina. Takk for forståelsen»

Dropper dypping under nattverd i frykt for koronasmitte