Gjennom tidene har KrF behandlet mange av sine unge talenter på en stemoderlig måte. ­Særlig de unge kvinnene. Grunnen­ har ikke vært at det ikke ­fantes dyktige, unge kvinner. KrF har hatt mange. Likevel har de ofte falt ut ved tildeling av ulike posisjoner, som stortingsplasser eller ministerposter. Partiet har med god grunn fått stempel som gubbeparti.

Tapte stortingsplass

Det mest nærliggende eksempelet var da Lindtveit Røse selv ble nominert til stortingsplass for Akershus KrF, men tapte mot en mer tradisjonell kandidat som ble fremmet ved benkeforslag.

Den daværende KrFU-lederen var allerede da et av partiets ­aller største politiske talenter. Ikke minst er hun en tydelig, sterk og uredd debattant. Dessuten fremstår hun både som rotfestet i KrF, med likevel med klare ambisjoner om å fornye, utfordre og forandre partiet. Ikke minst er hun opptatt av å invitere inn yngre tillitsvalgte og velgere.

Med andre ord et hun en type politisk talent alle partier bør ha øverst på ønskelisten. De partiene­ som mangler slike ­talenter, vil kunne forvitre og falle sammen.

Inger Lise Hansens skjebne

Et annet og nærliggende eksempel var ­Inger Lise Hansens skjebne i KrF. Hun ble nestleder i partiet, men ble etter hvert vraket av valgkomiteen, da hun ønsket gjenvalg. Profilmessig har hun og Lindtveit Røse flere likhetstrekk. Begge er tydelig borgelig anlagt og mer ­liberale enn mange av sine parti­feller. Inger Lise Hansen hadde lenge støtte i partiets mer liberale fløy. Men da hun flagget et tydelig ja til regjeringssamarbeid med Frp, forvitret denne. Hennes Frp-standpunkt ble ankerkjent av partiets mer blå side, likevel bidro de til å vrake henne. Men det er lite som tyder på at de to kvinnene vil ha samme skjebne i KrF. Mye vann har rent i havet siden Hansen forsvant ut av partiets ledelse.

LES OGSÅ: Blir tidenes yngste statsråd i Norge

En av de viktige hendelsene som har skjedd, er at sidevalget ble tatt i 2018. Det har skapt nye allianser i KrF. Ropstad må nå makte å løfte partiet over sperre­grensen ved valget neste høst. Da er hans strategi å løfte fram dyktige, unge, sentrum-høyre-profiler som Lindtveit Røse. Ja, faktisk er han avhengig av ­deres engasjement og styrke for å ­vinne ­valget. Dessuten blir ­Ropstad selv regnet som mer konservativ enn Hareide, som ble innstilt som ­leder da Hansen ble vraket. Derfor tåler partiet i større grad at mer liberale politikere blir løftet fram.

Modig av Ropstad

Men det er også modig av Ropstad. Han kunne valgt en 40- eller 50-åring med mer tradisjonelle standpunkter i kontroversielle spørsmål for KrF.

For i partiet husker flere av de mest verdikonservative godt at Lindtveit Røse sto fram i Aftenposten under ingressen: «KrFs toppkandidat i Viken, Ida Lindtveit Røse, mener partiet bør si ja til selvbestemt abort. Men påtroppende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil ikke».

Flere vil også huske at hun støttet Hareide da han gikk i Pride­. Til Dagsavisen sa hun blant annet: «Selv er jeg veldig glad for at han gikk. Jeg er også fornøyd med at vi har avlyst en omkamp om ekteskapsloven».

Valget av henne tyder derfor på at Ropstad ønsker et bredere KrF, med større takhøyde. Selv om han selv ikke ønsket å delta i Pride­, har han valgt en minister­vikar som naturlig nok vil få spørsmål om å delta i årets digitale Pride. Hva de to har snakket om på bakrommet om denne saken, er ikke godt å vite. Men Lindtveit Røse har ­allerede sagt høyt og tydelig at hun støtter­ både dagens ekteskapslov og dagens abortlov. Flere­ av KrFs statsråder har ment dette før Lindtveit Røse. Men ingen av dem har sagt det så tydelig. Riktignok sa hun det før hun ble minister. Men allerede da må hun ha visst at hun kunne komme til å få et slikt spørsmål en dag. Dermed er også Lindtveit Røse modig.

På lag med ungdom

Trolig vet både Ropstad og Lindtveit Røse at det hun mener, stemmer godt overens med holdningsendringene hos mange unge kristne i Norge. Ja, også blant KrFs egne nåværende velgere.

Midt under sidevalgsstriden i 2018 viste en måling omtalt i Dagbladet at så mye som 31 prosent av KrFs egne velgere var imot å stramme inn retten til abort etter uke 12. Hva KrFs egne velgere mener om å stramme­ inn abortloven før uke 12 har ingen målt. Men det er garantert ikke færre.

Derfor vet Ropstad at han er helt avhengig av å få inn en ­variasjon av profiler for å løfte KrF over sperregrensen i 2021. Hans strategi har vært å tiltrekke seg verdiorienterte lyseblå velgere. Men etter abort-runden rundt sidevalget har KrF framstått for kristenkonservativt for en del av dem. For disse velgerne vil Lindtveit Røse være interessant. Tydelig verdiorientert, ­tydelig borgerlig og langt mer liberal i abort- og homospørsmålet enn Ropstad selv.

Det er ikke sikkert Lindtveit Røse er den som greier å vinne tilbake de «røde» som sto i stormen under sidevalget, men det er langt fra sikkert de kommer tilbake uansett. Selv ikke Knut Arild Hareides inntreden i ­regjering fikk dem tilbake i ­folden.

Nettverksbyggeren

Lindtveit Røse er dessuten en nettverksbygger ingen bør kimse av. Hennes krets og generasjon i KrFU gjør seg stadig mer gjeldende i KrF. De har inntatt en rekke ­posisjoner i partiet og er i ferd med å erobre både partiapparat og stortingssekretariat. Noen av dem har fått posisjoner, andre blir spådd inn i posisjoner i nærmeste framtid. På «rød side» blir dette notert med blandede ­følelser, mens mange av de unge «blå» er svært begeistret.

Flere i partiet snakker nå om en driftig gjeng med unge kvinner fra samme generasjon i KrFU, som er i ferd med å posisjonere seg som morgendagens ledere i KrF. Dersom KrF makter å komme over sperregrensen og beholde posisjoner, bør alle merke seg disse navnene: Maria Moe, Tove Welle Haugland, Olga Marie Brathaug, Martine Tønnessen, Astrid-Therese Theisen og Mathea Fjukstad Hansen. De framstår godt forberedt og ikke minst svært godt koordinerte på sosiale medier. Ikke minst når det gjelder historiefortellingen om sidevalget. Både internt i partiet og eksternt er de i ferd med vinne denne fortellingen. Det sier mye om deres strategiske styrke og egnethet til å drive politikk.

Gjennom årene har det stått mange verdislag i KrF. Som ­oftest har de unge kvinnene tapt de kortsiktige slagene, men vunnet de lange linjene. Så blir det spennende å se om Ropstads vikar sier ja til å delta i årets digitale Pride. Det er ingen selvfølge. Men det er slett ikke umulig.

LES OGSÅ: Min tro-intervju med Ida Lidtveit Røse: Sterk med Gud

LES OGSÅ: Ida Lindtveit Røse, mener partiet bør si ja til selvbestemt abort