Det foregår nå et svært uverdig spill om syriske flyktningers liv mellom europeiske land og Tyrkia.

Tyrkia har helt siden 2015 tatt den største flyktningstøyten for Europa. Dette fikk de milliarder fra EU for å gjøre. For øyeblikket har de rundt 3,7 millioner flytninger. De fleste fra Syria, men også fra Afghanistan, Irak og Iran.

LES OGSÅ: Noas: Regjeringen svikter flyktinger

Erdoğans spill

NRKs Sidsel Wold skrev mandag at flyktningpolitikken har kostet statsminister Recep Tayyip Erdoğan dyrt politisk. Kombinert med en økonomisk krise, er dette mye av grunnen til at Erdoğan har tapt makten i Tyrkias viktigste byer, storbyen Istanbul og hovedstaden Ankara. Derfor vil han helst sende flyktningene tilbake til Syria. Men da må krigen i Syria først ta slutt.

Nå vil Erdoğan har europeisk hjelp til å overvinne Assad-regimet i Syria. For å lykkes har han alliert seg med jihadistopprørerne som Bashar al-Assad ønsker å knuse. Tyrkia kan vinne ved at europeiske land bidrar til å presse Russland til å inngå våpenhvile i Syria. Tysklands Angela Merkel har uttalt at Erdoğan driver et uakseptabelt spill ved å presse EU med å sende store flyktninggrupper mot Europa. Samtidig forstår både Merkel og andre europeiske statsledere at Erdoğan sliter med en uoversiktlig flyktningsituasjon.

Mens Tyrkia sender flyktninger til grensen mot Hellas, brer uroen seg i Europa. I Norge har Frp presentert en tipunktsliste for å sikre at ingen kommer hit. Partiet vil presse regjeringen til tiltak som i størst mulig grad stopper flyktninger fra å komme hit. Høyre, som tidligere har stått sammen med Frp om flesteparten av disse punktene, er positive til kravene. Også KrF åpner overraskende nok for Frps krav. Venstre er det eneste regjeringspartiet som sier nei.

Brudd med konvensjonen

Noe av forklaringen til Venstres tydelig holdning er at Frps forslag på flere punkter bryter med den internasjonale flyktningkonvensjonen – og dermed med sentrale menneskerettigheter. Et av de mest dramatiske Frp-kravene ble prøvd ut under flyktningtilstrømmingen i 2015, da flyktninger kom inn i Norge fra Russland, over Storskog i Finnmark. Det handler om at flyktninger skal fratas sin rett til å få prøvd sin sak som asylsøkere.

Justsisdepartementet, under Frps ledelse instruerte UDI om å avvise realitetsbehadlindling av asylsøkere som kom via Russland. Asylsøkerne skulle henvises tilbake til Russland som «trygt tredjeland». Instruksen var at sakene skulle avvises, uavhengig av om Russland aksepterte å ta personene tilbake.

Før mange av disse søkerne fikk behandlet sine saker, hadde de forlatt Norge og forsøkt å få søknad om beskyttelse i andre Europeiske land. Dette bidro til at Norge i perioden 2016-18 var netto mottaker av returnerte asylsøkere: Person som i tråd med Dublin-systemet var Norges ansvar, fordi de var registrert i Norge som sitt førsteland for asylsøknad i Europa.

Fikk tilbake flere

Det er fasinerende at Frps Sylvi Listhaug nå foreslår å returnere flyktninger direkte, som et effektivt tiltak for å holde asylsøkere ute. Særlig når vi vet hvilken erfaring Frps hadde etter Storskog. Eks-minister Listhaug fikk merke konsekvensene av forsøket på å direkteutsende flyktningene som kom over Storskog.

Totalt 5.464 asylsøkere kom til Norge over Storskog. Syriske flyktninger utgjorde en tredjedel. 1.316 ble nektet realitetsbehandling av sine søknader i Norge. De ble returnert til Russland som «trygt tredjeland».Russiske myndigheter avviste å ta imot flertallet av disse. Sylvi Listhaug måtte utover i 2016 og 2017 omgjøre egne instrukser og åpne for realitetsbehandling av 772 saker.

Sluttresultatet ble at norske myndigheter kunne avvise realitetsbehandlingen av bare 270 saker – eller ca 5 prosent av asylsøkerne som kom til Norge over Storskog.

Hva kan Norge gjøre?

Vi er alle klar over at det ikke er mulig for Norge alene å løse flyktningkrisen utenfor Europas grenser. Norge er et lite land i verden og Europa. Likevel kan Norge gjøre betydelig mer enn i dag.

Den aller viktigste rollen Norge kan spille er å respondere mer aktivt på EUs initiativer. De siste årene har Norge avvist flere initiativer fra EU. I oktober sa Frps justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) så godt som nei til å bidra i fordelingen av båtflyktniger på initiativ fra flere europeiske land. Han sa det måtte gjøres en rekke endringer før Norge kunne bli med. I praksis handlet det om at han ikke ville behandle asylsaker i Norge, men overlate til søreuropeiske land å ha store flyktningleire, der Norge skulle plukke ut aktuelle flyktninger. Slik skjøv han problemene over på disse landene.

Tar imot få

På lik linje med flere andre nordeuropeiske land, har Norge tatt imot svært få flyktninger de siste årene. Det samme har Finland. Men vår nordiske nabo tar nå imot 175 særlig sårbare flyktninger fra Hellas, Kypros, Malta og Italia. Dette kan også Norge gjøre for å vise at vi er villige til å ta en del av ansvaret.

Det Norge gjør, er å vise til at vi trenger europeiske avtaler og sende penger til Hellas. I praksis skyver vi ansvaret over på land som ikke makter å ivareta de svakeste og som dessuten bruker flyktingene i et uverdig politisk spill.

Slik situasjonen er nå har Norge mistet troverdighet som en seriøs aktør for finne europeiske løsninger. Det er ikke et land som Norge verdig.

(Ved en feiltagelse ble en gammel versjon publisert på papir i Vårt Land 5. mars. Dette er den riktige og oppdaterte versjonen)

LES OGSÅ: Norge blir ikke med på europeisk fordeling av båtmigranter

LES OGSÅ: De Europa ikke ønsker