Verdens mest folkerike stat er en stormakt på stadig flere områder: Økonomisk, militært, teknologisk og sportslig. Men ikke i vinteridrett – foreløpig.

Det ønsker selvfølgelig lederne for kommunistpartiet å gjøre noe med. Og hva er vel da mer naturlig enn å samarbeide med skisportens supermakt, Norge?

Dette gir oss nordmenn en besnærende mulighet til å misjonere for våre sære nisjeidretter i et milliardmarked. Men gjør det også noe med vår vilje til å kritisere et regime som undertrykker sitt eget folk?

Vi anerkjenner

Da Norge i 2016 inngikk avtale med Kina for å kunne selge norsk laks i verdens største marked, skrev Erna Solbergs regjering under på at Norge anerkjenner Kinas «territorielle integritet», «kjerneinteresser» og «sosiale modell».

Amnesty International advarte den gang om at avtalen gjør at Norge ikke kan kritisere brudd på menneskerettighetene i Kina.

Norsk idrett har i mellomtiden innledet samarbeid med Kina på mange plan fram mot OL i Beijing.

• Nesten 40 kinesere går nå på skilinjen ved Meråker Skigymnas, der de trenes av tidligere norsk landslagstrener Tor-Arne Hetland.

• Vintersportens kanskje største ikon gjennom tidene, Ole Einar Bjørndalen, er ansatt som landslagstrenere for Kinas skiskyttere.

• Berit Kjøll kom fra stillingen som direktør for kinesiske Huawei da hun ved hjelp av pengesterke lobbykrefter klarte å bli president i Norges Idrettsforbund tidligere i år.

LES MER: Kan man kritisere kongen?

Hemmelig pakt

Både USA, New Zealand og Australia har bannlyst Huawei fra sine mobilnett, mens flere europeiske land har pålagt selskapet restriksjoner etter anklager om spionasje internasjonalt og overvåking av opposisjonelle på hjemmebane.

Andreas Selliaas spør på bloggen idrettspolitikk.no om norsk idrett skjønner hva de er med på. Han viser til flere eksempler på hvordan bordet fanger.

«Den som inngår et samarbeid med Kina, inngår en hemmelig pakt om å ikke kritisere dem», fastslår Selliaas. Han har bygget seg opp som Norges fremste sportsblogger etter en lang karriere i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Norges Idrettsforbund.

Mange av kineserne som er sendt til Norge for å bli gode skiløpere er fra provinsen Xinjiang, der over en million uigurer sitter i konsentrasjonsleire. Vil noen norske utøvere, ledere eller journalister bruke anledningen til å rette søkelys mot dette, eller skal vi forholde oss like passive som da vi deltok i Hitlers propaganda-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936?

Hva vil Berit Kjøll si når det blir avdekket brudd på menneskerettighetene i forbindelse med OL i 2022? Amnesty har dokumentert hvordan OL i Bejing i 2008 ble brukt til å implementere dyr teknologi som har gjort overvåkningen av kineserne mye strammere. Vil Kjøll snakke om ytrings- og trosfrihet, eller vil hun si at vi bør skille mellom idrett og politikk?

LES MER: I seng med Putin

Autoritær trussel

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg var uvanlig tydelig da han denne uka advarte mot trusselen fra Kina. I et intervju med VG mandag pekte han på at kineserne driver en kraftig opprusting, samtidig som det autoritære regimet bruker internett til å kontrollere folk.

«I flere hundre år har de sterkeste maktene i verden vært demokratier, som USA og Storbritannia. Nå ser vi at den makten som snart har den største økonomien og er ledende teknologisk, er et autoritært regime. Det må vi forholde oss til», fastslo Stoltenberg.

LES MER: Munnkurv for idrettsstjerner

En elefant

At Kina ønsker å være en stormakt også i sitt eget vinter-OL, er ikke mer merkelig enn at Putin ønsket det samme da Russland arrangerte OL i Sotsji.

Vi vet i ettertid en del om hvilke midler Putin tok i bruk for å manipulere russerne til topps på resultatlistene. Sånn sett er kinesernes åpne ønske om norsk hjelp langt å foretrekke. Men gir vi fra oss mer enn det vi tror?

Idrett kan være en fin arena for å bygge broer i en verden full av murer. Norge er en mygg i de fleste internasjonale sammenhenger, men akkurat når det gjelder vintersport er vi en elefant. Det har en betydning hva vi gjør – og hva vi avstår fra å gjøre.

Da er det viktig å ha klart for seg: Når man er på lag med kinesiske myndigheter, er man med på å godta at opposisjonelle blir undertrykket. Med mindre man bruker anledningen til å si tydelig i fra.