Kan kongen av skiskyting kalles en fiasko?

Å kritisere Kongen er som regel en søknad om bråk. Populær blir man heller ikke av å påpeke at «kongen av skiskyting» – som Ole Einar Bjørndalen kalles - har sine svakheter. Den profilerte bloggeren Andreas Selliaas går så langt som til å bruke ordet «fiasko».

Det handler om Bjørndalens engasjement i Den internasjonale olympiske komité, et verv nordmenn flest neppe har fått med seg at Bjørndalen har. Det har sine grunner. Og det skal jeg komme tilbake til.

LES MER: «Mens frivillige feier vekk snø, feier toppledelsen vekk anklagene om grådighet», skriver Lars Gilberg

Balansekunst

Men først: Bjørndalens status som idrettsikon nådde nye høyder i uka som gikk, da han sopet med seg fire nye medaljer i VM i Holmenkollen. 42-åringen plusset sågar en ny gullmedalje til sin samling på 28 VM- og OL-gull.

Hvis disse tallene bare ble lest uten noen som helst tenkepause, bruker jeg gjerne en setning til på å skape litt ettertanke: Bjørndalen har vært best i verden i en sport som kombinerer egenskapene utholdenhet og presisjon i en periode på 18 år!

I denne mannsalderen har det (med ett unntak: da han vant et verdenscuprenn i langrenn) alltid vært skiløpere som har gått fortere enn ham. Og det har vært skyttere som treffer blinker bedre. Men ingen har klart å kombinere disse motstridende oppgavene bedre: Å skyte med høy puls.

Bjørndalen er en mester til å finne den hårfine balansen mellom det å gå for fort, som gjør at du bommer og taper – og det å gå for sakte, som gjør at du taper selv om du treffer. Han er en mester også til å fortsette akkurat like fokusert selv om han får en bom, noe vi alle kan lære av.

For skal vi gjøre vårt beste, må de fleste av oss akseptere at vi gjør en feil nå og da.

LES MER: «Vi fortjener vinterferie»

Sær livsstil

Som mange andre nasjonale helter så har også Bjørndalen gitt avkall på å leve et vanlig liv. Han lever i en bobuss til 1,7 millioner kroner. Prisen er ikke nevnt for å skape assosiasjoner til overdådighet a la smørebussen til langrennsløperne. Nei, prisen er faktisk lav sammenlignet med verdiene til husene og leilighetene vi andre bor i. Men for Bjørndalen er bussen praktisk. Den gjør at han kan bo og trene der konkurransene foregår.

Hans perfeksjonisme er på samme tid både imponerende og en smule skremmende. Det er fascinerende hvordan en middelaldrende mann klarer å leve så ekstremt i så mange år for å fortsette med det han liker best. Men det er kanskje også litt bekymringsverdig hvis signalet til unge utøvere er at en slik sær livsstil er det som skal til for å bli en vinner.

LES MER: «Angrer han på at han ikke ga Bjørndalen råd?»

Fiasko

Ole Einar Bjørndalen lot seg for to år siden velge som utøverrepresentant til IOC. I Norge ble det holdt et ekstraordinært Idrettsting kun med det formål å nominere Bjørndalen til vervet.

Normalt er det Idrettsting hvert år, så hvorfor måtte man samle alle delegatene midt i perioden? Norge ønsket seg OL i 2022, og man anså at Bjørndalen på innsiden av IOC ville være en smart strategi.

«Blink med Bjørndalen?», var tittelen på forhåndsvurderingen til bloggeren Andreas Selliaas. Selliaas har yrkesbakgrunn fra Norsk utenrikspolitisk institutt og fra Norges Idrettsforbund, og regnes som kanskje den mest velinformerte og uredde analytikeren av norsk og internasjonal idrettspolitikk.

Men etter at Bjørndalen ble valgt inn i IOC under OL i Sotsji, har ikke Selliaas vært imponert over hva han utrettet:

«Etter at han ble valgt inn, har ingen sett ham. Hans tid som IOC-representant må karakteriseres som en fiasko», skriver Selliaas.

Dårlig inntrykk

Han viser til at Bjørndalen ignorerer forpliktelsen til å representere dem som valgte ham inn. Siste gang han deltok på et IOC-arrangement var da han ble tildelt prisen som beste mannlige utøver i Sotsji-OL. Han stilte ikke opp på IOC-kongressen som drøftet reformene «Agenda 2020». Han var ikke med på avstemmingen mellom Almaty og Beijing om OL i 2022, der Almaty var de fleste utøvernes foretrukne by. Uten Bjørndalens stemme, tapte Almaty med knapp margin.

Bjørndalen valgte å dra på høydetrening framfor å stikke innom ungdoms-OL på Lillehammer, noe som fikk IOCs eget tidsskrift «Inside the Games» til å antyde at han burde trekke seg.

Andreas Selliaas mener dette er alvorlig for norsk idrett: «Inntrykket verden sitter igjen med er at Bjørndalen ble valgt inn kun for å kjempe for Oslo 2022 og ikke noe annet», skriver han.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Mitt håp

De fleste nordmenn mener antakelig at IOC har nok kongelige medlemmer fra før og at kongen av skiskyting gjorde rett da han prioriterte å trene, slik at han kunne glede oss med nye medaljer i Kollen.

Selv håper jeg at Bjørndalen satser mot OL i Pyeongchang om to år. Og at han sier fra seg vervet i IOC. Der trengs det en utøver som er motivert til å slåss for endring.