I Norge finnes en rekke mennesker uten dokumenterbar identitet. Noen av dem tilhører åpenbart den milliarden mennesker i verden, som ifølge FN, ikke har mulighet til å dokumentere hvem de er. De kan komme fra land som ikke registrerer fødsler eller som er i krig og konflikt. Det finnes også en rekke ustabile stater som ikke kan tilfredsstille norske krav om dokumentasjon. For flyktninger fra Afghanistan gjelder flere av disse punktene.

Det finnes også de som trolig har hatt gyldige papirer, men som av ulike grunner har mistet eller kastet dem. Noen av frykt, andre etter anbefaling fra menneskesmuglere. Noen ønsker også å skjule sin identitet.

Noen av disse får ikke opphold. Andre får bli. De kan være i fare dersom de drar tilbake til hjemlandet. Mange av dem strever likevel med å etablere et liv fordi de ikke har identitetspapirer.

Svært ugunstig

Dette er en svært ugunstig situasjon. For det norske samfunnet gir det mangelfull oversikt. Det å ha mennesker i samfunnet som ikke kan identifisere seg, minsker muligheten for sikkerhet og kontroll. For de papirløse gir det en rekke utfordringer. Selv om de har lovlig opphold og arbeidstillatelse får de ikke nødvendigvis skattekort eller bankkonto, og dermed ikke jobb. De kan for eksempel ikke få førerkort eller lån.

ID-kort

Derfor har Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Direktoratet for forvaltning og IKT og Skatteetaten i samarbeid med Nav utarbeidet et forslag til en helhetlig nasjonal ID-forvaltning. Skattedirektør Hans Christian Holte mener at det må finnes en form for sikker identifisering i Norge av alle som har opphold landet, og at denne må knyttes sterkere til det ID-nummeret Norge allerede har tildelt dem. Slik de kan ha en sikker identitet til bruk her i landet. Dette kan gjelde selv om identiteten de hadde før ankomst, er vanskelig å dokumentere.

Forslaget går ut på at identifiseringen skal skje på bakgrunn av blant annet biometrisk identifikasjon, bilder og fingeravtrykk registrert av norske myndigheter. Når en utlending har et bevis for at han er rett eier av et fødselsnummer, har hun eller han bedre beskyttelse mot identitetstyveri og en mulighet til å delta i det norske samfunnet.

Svart arbeidsmarked

Dette kan gjøre det enklere å avdekke identitetsmisbruk på arbeidsplasser og andre steder. Det er viktig fordi det er mistanke om at arbeidsgivere i det svarte arbeidsmarkedet samler ID-numre og resirkulere dem etter behov. Det åpner igjen for menneskehandel og misbruk av mennesker i utsatte situasjoner.

I det svarte markedet er det blitt avdekket slaveliknende kontrakter. I dag kan en utenlandsk statsborger ha falske papirer og jobbe med en annens identitet. Statlige identitetskort, som er knyttet til en persons identitet, vil derimot kunne bidra til opprydding i et svart, tvilsomt og flytende arbeidsmarked.

Motstand i Frp

Med politisk vilje kunne en slik ordning vært på trappene. Men til tross for de åpenbare fordelene med en sikker nasjonal identifisering av utlendinger, er ordningen fortsatt i det blå.

For forslaget om en nasjonal ID-forvaltning, som ligger ute på høring, inkluderer det ikke utlendinger. Dette har Skatteetaten klaget på i sin høringsuttalelse.

Hva er så grunnen til at de er utelatt? Det er all grunn til å tro at særlig Frps regjeringsmannskap og stortingsgruppe har stor motstand mot å gi utlendinger, uten avklart identitet fra hjemlandet, noen form for norsk identitet.

For selv om dette vil gi økt oversikt, større sikkerhet og mulighet til å motarbeide arbeidskriminalitet, anser de det trolig som et håndslag for å lette tilværelsen for papirløse. Kanskje ansees det også som en måte å senke terskelen for å bli en del av det norske samfunnet. Trolig frykter Frp-politikerene at der vil gi økt tilsig av asylsøkere, migranter og papirløse til Norge.

I Frp er det lang tradisjon for å vekte de såkalte «innvandringsregulerende hensynene» tyngst. Det er viktigere å sørge for at færrest mulig «fristes til å komme hit», fremfor andre hensyn.

En annen frykt er at en slik ordning skal bidra til «hvitvasking av identitet». Tanken er at dersom noen vil ønske å skifte identitet, vil man kunne «få en ny i Norge».

Overser problemstillinger

Men motstanden gjør at Frp overser en rekke problemstillinger. Slik ordningen fungerer i dag, bidrar den nettopp til bruk av falske, fiktive og lånte identiteter. Grunnen er at norske myndigheter har mangelfull oversikt. Dermed mangler de mulighet til kontroll og beskyttelse av de svake.

Å tro at en mer kontrollert ordning vil gi flere falske identiteter, forutsetter nærmest en vilje til å lukke øynene for dagens situasjon. Alternativt en vilje til å la symbolpolitikk trumfe både sikkerhet for Norge og en viss forutsigbarhet for dem det gjelder.

Mangel på en gyldig identitet tvinger en del ut i det svarte markedet for å livnære seg. Det vil over tid skape et negativt utenforskap for mange. Det kan være en vel så stor risiko for samfunnet på sikt. Kanskje også en sikkerhetsutfordring vi ikke overskuer i dag.

Identitet er åpenbart politikk. Men det er ikke gitt at symbolpolitikk gir befolkningen det den egentlig ønsker seg.