Kirke

Når de beste straffes

Ordet «lovlydig» er i ferd med å få en ny betydning: «likegyldig», «unnfallende» og «feig».

Min oppgave som redaktør er å dekke nyhetene, ikke å lage dem. Hadde ikke det vært for det, ville fristelsen vært stor til å ansette en papirløs på flekken. I solidaritet med Arne Viste og tidligere Oslo-biskop Stålsett. Men først og fremst i solidaritet med mennesker som ikke har mulighet til å reise hjem, og heller ikke får lov til å tjene penger til livets opphold.

En del kan ikke reise hjem

Det er mulig noen av de papirløse kunne reist hjem hvis de hadde villet. Det vet vi ikke. Men vi vet at en del av dem ikke kan det. At disse skal nektes muligheten til et verdig liv, er fullstendig uakseptabelt. At de som hjelper dem, blir dømt til fengsel, er forkastelig.

Arne Viste anmeldte seg selv. Han ville ha saken prøvd i retten. Konsekvensene – hvor horrible de måtte være – er på en måte selvvalgte. Ære være Viste for det.

Gunnar Stålsett har ikke anmeldt seg selv. Det eneste han har gjort, er å være ærlig om at han har hjulpet et medmenneske.

Straffen for det, er at påtalemyndigheten tar initiativ til å sette denne 84 år gamle hedersmannen i fengsel. En mann som har lært Norge hva medmenneskelighet og kristen nestekjærlighet er. Det er en skam.

Slett ikke bare sivil ulydighet

Handlingen til Stålsett kalles «sivil ulydighet». Det er ikke dekkende. Slik vi vanligvis møter dette begrepet betyr det en aksjon eller handling som har til hensikt å omstøte en lov eller bestemmelse man er uenig i.

Ingen har kommet på å kalle den barmhjertige samaritan – mannen i Lukasevangeliet som hjalp et hjelpeløs voldsoffer – for «sivilt ulydig», selv om det var en meget klar uskreven regel at jøder og samaritanere ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre.

Samaritanens utgangspunkt var nemlig et annet: Han fikk «inderlig medfølelse» med offeret. Det var først og fremst dette som drev ham til handling.

Hold deg innenfor loven: Snu ryggen til!

Den ansvarlige for tiltalen mot Gunnar Stålsett er ikke først og fremst påtalemyndigheten. Dens ansvar er å følge opp lover som er laget av Stortinget.

Ansvaret ligger hos stortingsrepresentanter som har sagt ja til en lov som straffer medmennesker med fengsel fordi de er medmennesker. Politikerne kan skylde på partiprogrammet sitt. Men til syvende og sist er de selv personlig ansvarlige for lovene de vedtar.

Det er et stort ansvar å bære.

Ordet «lovlydig» er i ferd med å få en ny betydning: «likegyldig», «unnfallende» og «feig».

«Lovlydig» kan bli betegnelsen på folk som snur ryggen til. Som er seg selv nok. Fordi vi straffer folk som ikke er seg selv nok.

Det finnes bare en naturlig konsekvens av utviklingen i Arne Viste-, og nå Gunnar Stålsett-saken. Stortinget må snu. Hvis ikke vil de beste av oss havne bak murene.

LES OGSÅ:

Saken er endret: I en tidligere versjon sto det at politiet hadde kalt handlingen til Stålsett for «sivil ulydighet». Det var ikke riktig, setningen er derfor endret.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke