Motor i kamp for friere biopolitikk

Helgens Venstre-landsmøte skal behandle en større sak om teknologi, der bioteknologi inngår som et halvannen sides kapittel. Med unntak av et par punkter, er det knapt noe nytt der.

For «kulepunktene» om hva Venstre vil gjøre stammer i stor grad fra stortingsprogrammet som partiet vedtok i fjor. Det nye i år er at det i motsetning til i fjor kan bli en bred og faktisk debatt om bredden av bioteknologi og de etiske utfordringene i den.

I fjor stjal nemlig debatten om altruistisk surrogati all kraft. Det sa Venstre ja til, etter et intenst og splittende oppgjør.

Vedtakene ellers gikk i hui og hast, stemmekort gikk i været i et sjeldent tempo da tiden rant ­
ut.

LES OGSÅ: Venstre stopper splittende omskjæringsdebatt

Inn bakveien

Da landsmøtet ble hevet – og programmet var vedtatt – hadde en hel serie liberaliseringer passert uten debatt. Også der det handlet om etikk og teknikk på biofeltet. I innhold var det ikke småtterier:

Utvidede muligheter til lagring av ubefruktede egg. Åpning for genterapi på fostre, der det er fare for skade før fødsel. Samt ja til såkalt preimplantasjonsdiagnostikk. Dette handler om genetisk testing av befruktede egg for å utelukke alvorlig, genetisk sykdom. Mange kritikere mener denne teknikken er et av verktøyene i det man kaller for sorteringssamfunn.

Vendepunkt

Det er slike vedtak som får det til å svartne i KrF – og grasrota der opplever Venstre som en liberal versting. På dette feltet har Venstre gjennomført en lang, politisk reise på få år.

I «Sponheim-tiden» i 2005 var nettopp sorteringssamfunnet noe Venstre advarte mot. Partiet vedtok program med «en streng bioteknologilov». Mulighet for sortering av fostre var «uforenlig med et sosialliberalt menneskesyn». Fire år senere snudde det. I programmet fra 2009 mente partiet ingenting, bortsett fra å få på plass «etiske retnings-­linjer for den bioteknologiske forskningen».

«Frislippet» kom foran valget i 2013 – med Sveinung Rotevatn som en pådriver fra Unge Venstre i programkomiteen. I partiet ble det til slutt ja til assistert befruktning for enslige, eggdonasjon, og rammeverk for bruk av surrogati i utlandet.

LES OGSÅ: Historisk surrogati-ja i Venstre

Rotevatns vei

Og så gikk altså partiet i 2017 til valg på det mest liberale bioteknologiprogrammet i norsk politikk – med ja til altruistisk surrogati i front. Utad har motstemmene mot Venstres ferd det siste tiåret knapt vært å høre. Frykten for splid og «vingling» gjør at dueller helst ikke tas foran mikrofoner.

Men en av motstemmene, Terje Breivik, advarte på landsmøtet i fjor om at ja til altruistisk surrogati kunne gjøre partiet «irrelevant» blant velgere. Det er sterke ord fra en nestleder.

Fra motsatt side har imidlertid premissleverandører brukt tung ordkraft: I sin bok «Liberalisme på norsk» (fra 2014) argumenterte Sveinung Rotevatn for at folk burde få bestemme selv om tidlig ultralyd, surrogati og aktiv dødshjelp – nettopp fordi sakene var så vanskelige og personlige at i alle fall ikke en stat burde bestemme.

LES OGSÅ: Høyre forsyner seg av Venstres klær

Bruker muskler

Med sin liberale biopakke kan Venstre i visse saker spille en nøkkelrolle. I fjor vår blokkerte Venstre – og Frp – borgerlig enighet og konsesjoner til KrF i et stort kompromiss om den biomeldingen som Stortinget skal behandle senere i vår. I det oppgjøret kan Venstre sitte på avgjørende stemmer foran flere liberaliseringer.

Med Iselin Nybø i spissen starter Venstre ganske snart arbeidet med et nytt prinsipprogram, en fornyelse av det ideologiske veikartet i politikken. Også tanker om bioteknologi vil måtte brynes. Prosessen kan avgjøre om Venstres liberale reise på feltet fortsetter – eller bremser litt.