Mindre klimagrønt

Er Senterpartiet et parti som setter miljø og klima på dagsorden? I 2020 vil mange garantert svare nei på et slikt spørsmål. Tvert imot mener mange at Sp framstår som en motpol når andre partier jobber med offensive tiltak for å få ned klimautslippene.

Det er vel verdt å stille spørsmål om dette er den nye linja til Sp? Partiet har til tider har hatt radikale klimamål. I 1989 gikk Sp, samme med SV, til valg på å halvere eksisterende norske CO2-utslipp innen år 2000. Dette var en betydelig mer radikal linje enn den som ble vedtatt i Stortinget samme år. Flertallet ønsket heller å stabilisere CO2-utslippene på 1989-nivå.

I år 2000 var Sp dessuten en del av en mindretallsregjering sammen med Venstre og KrF. De nektet å gi utslippstillatelser til gasskraftverk uten CO2-rensing. Sentrumsregjeringen ble nedstemt av Ap og Høyre, og forlot regjeringen på grunn av klimasaken.

LES OGSÅ: Vårt Lands kartlegging av Sps klimaregnskap

Mer ulv enn klima

Senterpartiet er åpenbart ikke like opptatt av klimapolitikk i dag. Vårt Land har gjort en grundig gjennomgang av partiets representantforslag på Stortinget denne perioden. Representantforslagene viser hva partiene på Stortinget foreslår, jobber med og er opptatt av. Gjennomgangen viser at Sp er betydelig mer opptatt av ulv enn klima. Av partiets 143 egne representantforslag, er det bare to – pluss ett sammen med Ap, SV og KrF – som har hatt uttalt mål om å krympe klimautslipp. Samtlige av disse tre forslagene handlet om mer bruk av tre fra norsk skog.

Stolt klimahistorie

Funnene i Vårt Lands gjennomgang kan ikke forstås på annet måte enn at Sp har endret fokus. I den forbindelse er det interessant å lese en fersk kronikk fra Anne Jortveit. Hun ledet Senterungdommen tidlig på 90-tallet og har de senere årene viet sitt yrkesliv til nettopp klimasaken. Hun er nå nestleder i Norsk klimastiftelse og har tidligere jobbet i Miljøstiftelsen Zero.

[ LES OGSÅ: Anne Jortveit: Senterpartiets klimapolitikk: Stor intern uenighet om viktige saker ]

Jortveit peker på at det er stor uenighet internt i Sp på dette feltet: «Nå er Sp på regjeringsjakt igjen. Målet er å innta regjeringskontorene sammen med Ap etter valget i 2021. Men partifeller og fagfolk har reagert på både stil og innhold i klimautspill som kommer fra nøkkelpersoner i Sp den siste tida, innlegg som kan oppfattes å så tvil om partiet er en medspiller eller en kjepp i hjulet når Norge og verden strever med å holde klimaendringene i sjakk og fase ut fossil energi.»

Jortveit peker særlig på utspill fra nestleder Ola Borten Moe, som også er oljeinvestor. Hun nevner også utspill fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, som har fått flere i partiet til å reagere. I et innlegg i Nationen skrev Pollestad en tid tilbake at stadig flere er «nyradikaliserte i klimapolitikken». Dette fikk partifelle Kristian Vårvik i Oslo Sp til å reagere. Han mener Pollestad burde ta inn over seg at «flere og flere oppfatter klimasaken som den største eksistensielle utfordringen vi mennesker står overfor».

Landsmøteuro

Det er verdt å merke seg at klimauroen i Sp har bølget i partiet en god stund. Før landsmøtet i fjor skrev Vårt Land at det fantes uro, kritikk og bekymring i deler av Sp på grunn av det mange oppfattet som den «manglende klimaprofilen til partiet, tross mange gode partivedtak».

Vårt Land snakket den gangen med et stort antall Sp-politikere landet rundt. Uroen gikk langt inn i stortingsgruppa. En av dem var parlamentarisk nestleder Kjersti Toppe, Hun sa: «Vi må få en tydeligere miljøprofil (...) Nå trenger dette feltet å løftes. For det er en del bekymringsmeldinger der ute på at miljøprofilen vår ikke er tydelig nok nå. For meg og mange andre er Sp et grønt parti». Liv Signe Narvarsete var også en av dem i Stortingsgruppa som delte uroen.

Naturlig nok ønsket ikke partiledelsen at kritikken skulle utfolde seg på landsmøtet. I forkant av møtet jobbet partileder Trygve Slagsvold Vedum aktivt for å dempe kritikken og snekre samme et vedtak som kom kritikerne i møte. Dermed ble det aldri en åpen kamp på landsmøtet, selv om flere ønsket nettopp det.

Nestor-kritikk

I tiden etter landsmøtet har imidlertid Vedum måttet tåle klimakritikk fra flere av sine forgjengere og partikollegaer. Både Anne Enger, Åslaug Haga, Liv Signe Navarsete og nåværende nestleder Anne Beathe Tvinnereim representerer en slags klimaopposisjon i partiet. Tidligere olje- og energiminister Haga har for eksempel kommet med en svært tydelig utfordring til partiet om at de må sette sluttdato for oljenæringen i Norge. Haga var en av de olje- og energiministerne som viste stor vilje og kraft til å føre en omstillingspolitikk til grønn og bærekraftig energi. Hun startet blant annet arbeidet med de såkalt «grønne sertifikatene», en svensk-norsk avtale forhandlet fram av Haga og hennes etterfølger, Terje Riis-Johansen.

Sp som klimaparti

Til tross for at Sp forlot regjeringen i 2000 på grunn av nettopp klimasaken, er det få som omtaler Sp som et aktivt klimaparti. Internt holder mange munn fordi den rendyrkede distriktsprofilen har gitt partiet mange stemmer, også langt inn i Frp-land.

Det store spørsmålet er om denne overfladiske roen vil vare til vårens landsmøte og til valget neste høst. Dagens ledelse står sterkt i partiet, men det er ikke gitt at klimakritikerne vil sitte stille i dette spørsmålet som er svært viktig for mange av dem.

LES OGSÅ:

[ Berit Aalborg: Frps varslede hardkjør ]