Klima

Bruker lite krefter på utslippskutt – her er sjekken av Sps klimaregnskap

Innsats mot rovdyrfaren dunker klimakamp ned i støvlene. På tre år har Sp bare fremmet tre forslag fra representanter om å få utslippene ned.

Klimapolitikk kan bli splittende blant spesielt Sp og SV og MDG foran kampen om regjeringsmakt neste år. Hvordan ser Sps eget «klimaregnskap» ut i år der engasjementet har økt? Vårt Land har jaktet på Sps initiativ i Stortinget de siste tre stortingssesjonene.

Samtlige representantforslag, samtlige skriftlige spørsmål fra partiets representanter til ulike fagstatsråder på klimafeltet – samt ordinære spørretimespørsmål – er gjennomgått.

Status: Antall forslag fra partiet og engasjementet rundt klimaspørsmål er svært lavt – til tross for at klimatrusselen har vært en av de store sakene midtveis i perioden. Engasjementet i Arbeiderpartiet – som Sp vil regjere med – er klart høyere.

LES OGSÅ: «Internt holder man munn fordi en rendyrket distriktspolitikk har gitt partiet mange stemmer»

Tre forslag om tre i stortingshverdag er klimainteressen lav I Stortinget har Sp-fremstøt for å få utslipp ned, vært få:

• Partiet har fremmet 143 helt egne representantforslag – forslag som fremmes og får full stortingsbehandling. Bare to – pluss ett sammen med Ap, SV og KrF – har hatt uttalt mål om å krympe klimautslipp. Samtlige av disse tre forslagene handlet om mer bruk av tre fra norsk skog.

• I såkalte skriftlige spørsmål, der representanter jakter på svar og handling fra regjeringen, er klimainteressen minimal. Sp rettet eksempelvis hele 33 spørsmål til klima- og miljøministeren om rovdyrtematikk perioden 2017-18 – bare fire om klima. Det var like mange som Sps spørsmål om villsvin.

• Av de 337 spørsmålene fra Sp i tradisjonelle spørretimer har Sp bare ti ganger aktualisert klimapolitikk. Men formålet har da ikke vært å ta klimaforkjempernes rolle, men å arrestere, eksempelvis om kjøttproduksjonens rolle.

 

Hvorfor ikke samme klimatrøkk som andre? Sp svarer.

Vårt Land har bedt om kommentarer til det lave antallet klimainitiativ fra enten partileder Trygve Slagsvold Vedum eller parlamentarisk leder Marit Arnstad. Partiet lar imidlertid miljøtalsmann Ole André Myhrvold svare:

– Tre forslag om bruk av tre: Hvorfor har ikke Sp fremmet flere representantforslag om klimapolitikk?

– Går man gjennom våre innspill til statsbudsjettet, vil man se bredde i klimapolitikken. Fra Sp er det eksempelvis en rekke konkrete forslag i klimameldingen og i kommuneproposisjonen. Påstanden om at vi ikke jobber med klima fordi vi bare har fremmet tre representantforslag, blir litt snevert og feil, svarer Myhrvold og fortsetter:

– Sp har en bred og aktiv klimapolitikk. Vi er opptatt av å nå målene i de avtalene Norge har inngått, men vil fremme klimapolitikk som virker fremfor symbolpolitikk.

Da viser Myhrvold til Sps store klimagrep: Innføring av fangst og lagring av karbon (CCS). Et CO2-fond for næringstrafikken. Ta naturen i bruk i klimaøyemed.

Oslo 20200520. 
Ole André Myhrvold (Sp) spør olje- og energiminister Tina Bru (H) i den muntlig spørretime på stortinget.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Ole André Myhrvold er Sp-talsmann på miljøfeltet. Han har flere ganger gjort fremstøt for å få redusert klimautslipp, men også kjempet for kompensasjon for til bedrifter som taper på det. Men han har også tatt opp villsvinutfordringen. Foto: Vidar Ruud.

Landsmøte med klimahåp. Men andre saker er hverdagsvinner

Foran landsmøtet i klimaåret 2019 trykket Senterungdommen og fløyer på for en mer aktiv klimapolitikk. Landsmøtet vedtok flere nye grep. Men i det daglige livet på Stortinget er engasjementet på helt andre områder enn klima massivt tyngre.

Det viser også Sps mengde av såkalt skriftlige spørsmål av det slaget stortingsrepresentanter sender til fagstatsråder for å «grille» dem om eller få oppklart i aktuelle saker. Slike spørsmål speiler hvordan et parti bruker kreftene politisk.

 

Slik møter Sp statsrådene med nøkkelrolle om klima

Vårt Land har gjennomgått spørsmålene fra Senterpartiet til klima- og miljøministeren, samferdselsministeren og olje- og energiministeren de siste tre stortingsårene. Alle disse tre statsrådene har nøkkelroller i arbeidet for klimakutt.

• I de 295 spørsmålene Sp-representantene har sendt til samferdselsministeren, dominerer gjenkjennelig politikk: Veispørsmål, enkeltprosjekter i distriktene, luftfart og bompengetematikk. Bare ti av dem kan kobles til det å gjøre Norge mer klimavennlig.

• I sine totalt 53 henvendelser til olje- og energiministeren har Sp nøyd seg med ett spørsmål om elektrifisering av sokkelen og ett om nettkapasitet for fornybar energi. Fra andre partier vanker det langt flere spørsmål om lavere utslipp og grønnere energisektor.

• Klima- og miljøministeren har regjeringens hovedansvar i klimapolitikken. Men hos Sp vinner rovdyrene: 46 prosent av 145 spørsmålene handler om rovdyrpolitikk – 14 prosent om klima. Et fåtall handler om å få utslipp ned.

Oslo  20181128.
Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad og Sandra Borch under den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad bakerst i Stortinget under en debatt. Partiets representanter er motstemme på bredt felt i hverdagssaker, men i spørretimene er initiativene på klimafeltet få. Foto: Håkon Mosvold Larsen.

Rovdyrplagen – viktigere enn klimafare?

– Er rovdyrplagen viktigere for Sp enn klimafaren?

– Vi kan ikke vekte temaene opp mot hverandre. De som lever med rovdyrplagen daglig, ser på dette som en stor utfordring. Selv har jeg stilt flere spørsmål om utslippskutt, men representantene skal også ivareta interessene til de distriktene man er valgt fra og problemstillingene der, svarer Myhrvold.

Selv avviker han fra kolleger. Myhrvold har stått bak spørsmål om mulighetene for å lade elbiler, pendlerparkering og økt karbonbinding i jord. Sps mål i klimapolitikken er som hos mange andre: Følge internasjonale forpliktelser om 30 prosent kutt innen 2020.

I budsjettpolitikk har Sp samtidig angrepet innretningen på klimaavgifter som regjeringen har økt for å krympe utslippe. De rundene inngår ikke i Vårt Lands gjennomgang.

 

Sp: Skogbruk og klima er nemlig vinn-vinn

Men Sp kjemper hardt for at skogens evne til å binde CO2 skal inn i klimapolitikken. Et av de tre representantforslagene har tittelen «Ta i bruk Norges viktigste klimabidrag – skogen». Et annet handler om at «tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet». Det er fremmet sammen med Ap, SV og KrF.

– Men Sp er også et næringsparti for skogbruket. Hva slags sammenhenger ser vi her?

– Det premisset godtar jeg ikke. Det er riktig at vi er et jordnært parti. En skog som forvaltes og vokser, fanger mer CO2 og karbon enn skog som råtner på rot. Skogen er fornybar. Om vi kan klare å bruke den til erstatte fossile bygningsmaterialer, er det en vinn-vinn-situasjon, sier Myhrvold.

 

Ap og SV – høyere på banen om kutt

I Vårt Lands gjenomgang har mulige partnere et høyere klimaengasjement:

• På tre år har Ap fremmet åtte representantforslag for å krympe norske utslipp: Landstrøm i havner, klimatilpasning av landbruket, CO2-lagring, biogass for kjøretøy, grønnere innkjøp og egne utslippskutt.

• SV har hatt høyest forslagsprofil, med 16 representantforslag de tre periodene før den lange valgkampen nå er i gang.

I spørretimer og skriftlige spørsmål favner Ap og SV – som Sp – bredt i hva de konfronterer statsrådene med. Også Ap har tatt opp rovdyrtematikk. Men begge partier har i langt større grad etterspurt og aktualisert sider ved utslippskutt.

«Klimaarbeidet skal ikke endre Norge slik vi kjenner det».

– Hvorfor er det ikke kommet flere fremstøt fra Sp for aktive kutt i utslipp?

– Det er en grunnleggende forutsetning at folk skal kunne leve i hele landet. Klimaarbeidet skal ikke endre Norge slik vi kjenner det. Derfor har vi vært opptatt av å sikre sosial og geografisk utjevning i klimapolitikken, svarer Sps miljøtalsmann.

Hamar   20190322.
Senterpartiet (SP) og leder i Senterungdommen Ada Arnstad  på landsmøtet på Hamar. Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim  applauderer.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Under landsmøtet på Hamar i fjor var klimakrisen et av de store temaene. Senterungdommen, med Ada Arnstad i spissen, presset moderpartiet om tøffere klimaprofil. Foto: Terje Pedersen.

LES OGSÅ:

• Beskyldes for å være en klimasinke, men nå sparker Senterpartiet i gang arbeidet med egen klimapolitikk

Slik ga Sps landsmøte marsjordre om nye klimagrep

Stor bekymring i SV for Sps klimavending – spenningen øker på rødgrønn side

---

AVTRYKK

  • De siste tre årene har oppgjør om klimapolitikk fått tyngre plass i hverdagspolitikken. Klimastreikende ungdommer ga større trykk på temaet foran lokalvalget i fjor.
  • Om dagens opposisjon av røde og grønne partier skal ta makten sammen, kan det bli spenningsfylt mellom enkelte. Sp viste i partilederdebatt nylig at det er lang avstand til Miljøpartiet De Grønne.
  • Hvordan har Sp håndtert klimapolitikken i hverdagslivet på Stortinget etter forrige valg? Vårt Land har sjekket avtrykk.
  • Vi har sett på 143 representantsforslag, 493 skriftlige spørsmål til de mest sentrale statsrådene og 337 spørsmål i spørretimen – i sum 973 Sp-avtrykk i hverdagspolitikk på Stortinget.
  • Vi har også gjennomgått representantforslag fra Ap og SV og sjekket profilen på spørsmål fra dem. Disse partiene kan Sp komme til å samarbeide med hvis det blir flertall for en rødgrønn regjering etter valget neste år.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima