Spørsmålet om hvilken fløy i kirken som hadde det legitime synet meldte 
seg, til tross for at jeg aldri hadde vært imot kvinner som prester, og fulgte meg gjennom den indre reisen som endte i glede 
over å være kollega med, og 
vigselprest for homofile.

Jeg vet ikke hvor det kom fra, kanskje fra behovet for å legitimere min tro overfor andres meninger.

Frihet og diskusjon

Min oppvekst var preget av frihet, men også kirkegang og misjons
engasjement. Tiden i skolelaget inneholdt forkynnelse, bønn og heftige diskusjoner. Jeg var redaktør i skoleavisen, med i elevsrådsarbeidet, og en ivrig diskusjonspartner i klasserommet. Årene på Misjonsskolen og Menighetsfakultetet inneholdt teologi, gudstjenester og politisk oppbrudd.

Men, jeg syntes studiet av Det gamle testamente var mer spennende enn Det nye testamente. Det var som om det ikke fantes utfordringer i de sistnevnte tekstene. De var lest for meg hele livet. På et vis var de ferdig tolkede tekster.

På feil lag

I dagene før avsluttende eksamen på videregående ble jeg og andre i styret for kristenrussen i Oslo innkalt til møte på «lagskontoret». Vi hadde 
invitert Jacob Jervell til å tale på et arrangement og måtte møte den skarpskodde ledelsen i 
Laget. Der ble vi forelest hvilken teologi som var rett og gal, og fikk beskjed om å skaffe en annen taler. Hvis ikke, ville samarbeidet med Laget og Santalmisjonen bli brutt.

Beskjeden kom samme uke som vi skulle opp til eksamen. Vi ville ikke ha en annen taler, og avlyste møtet. For oss var det et brutalt møte med en makt som definerte noen innenfor og andre utenfor akseptabel kristen tro.

Da saken med Laget var 
avsluttet, fikk vi brev fra Jervell. Han takket for måten vi håndterte den på. Jeg var glad for brevet, det var raust av ham. Men det gikk ennå lang tid før jeg for alvor stilte spørsmålet om hvem som skulle legitimere min tro og teologi.

Et vendepunkt

Møtet med den sørafrikanske frigjøringsteologien var et avgjørende vendepunkt for meg. Den frarøvet apartheidsystemet dets kristelige begrunnelse. Dyktige medarbeidere ga meg på samme tid kjennskap til feministteologi, en annen gren av frigjøringsteologiens oppgjør med konserverende teologi.

Jeg lærte at Gud også ser verden fra fattige og marginaliserte menneskers perspektiv. Gud sitter ikke i himmelen med lovboken eller fasiten på rett tro i hånden. Tvert imot, Gud vil oss som myndige, oppreiste mennesker, i kamp mot undertrykkelse for å skape samfunn preget av rettferdighet og frihet.

LES OGSÅ: «I Europa var frigjøringsteologien preget av revolusjonsromantikk»

Bibelens utfordringer

Jeg lærte å glede meg over at Bibelens mangfold gir nye spørsmål, overraskende svar og grunn til undring: Kristus er oppstanden, men oppstandelsesberetningene 
spriker. Kirken er én, selv om Paulus, Jakob og Jakob krangler om grunnleggende spørsmål i kristen tro.

Og jeg våget kritisk lesning: Hva gjør jeg med de deler av 
Bibelen som bruker Gud til å 
begrunne folkemord, eller at Salmenes bok, bønneboken, inneholder mye på tvers av alt 
Jesus lærer oss. Hva gjør jeg med 
meningene hos Paulus som jeg ikke kan dele?

Bibelen ble en bok som utfordrer til å spørre, tenke selv, lete etter svar, og skjelne mellom vesentlig og uvesentlig. Møtene med troende, frihetskjempende mennesker som leste de hellige tekstene i lys av sine erfaringer og sine egne liv, ga min tro 
større dybde og flere farver.

Makt

Jesus sier at der to eller tre er samlet i hans navn, der er han. Og, samtidig: Der to eller tre er samlet i hans navn, der gjør makt seg gjeldende. Også der er det noen som formulerer troens innhold.

Den som behersker troens språk, får fort uformell makt. Den kan brukes til å bygge tro, fellesskap og frihet, men den kan også brukes til å melde hvem som er utenfor eller innenfor.

Kirken har fra begynnelsen hatt prester og biskoper for at makt skal være synlig og kunne stilles til ansvar. Et godt kirkelig demokrati skal forhindre at noen bruker Gud til å sikre sin egen uformelle eller formelle makt.

Trygg kirke

Makt i kirken, 
enten den er i hierarkiet 
eller kalles innflytelse, skal bygge, 
bekrefte og styrke troen på at evangeliet er frigjørende og myndiggjørende. En trygg kirke 
gleder seg over at tekstene 
utfordrer, vekker nysgjerrighet og motstand, og gir livsmot.

Ingen skal behøve å stille spørsmålet om det er de konservative eller noen andre som egentlig har rett.

LES OGSÅ: Trond Bakkevig skal lede Oslos første livssynsutvalg

Trond Bakkevig er idligere prost 
og generalsekretær 
i Mellomkirkelig råd.