I dagene som kommer vil vi se om KrF makter å løfte partiet over den magiske fireprosentgrensen. Ikke fordi sperregrensen betyr noe i lokalvalg. Men fordi det likevel gir en pekepinn på om partiet ville maktet å løfte seg over sperregrensen dersom det var stortingsvalg. Dessuten har KrF de siste årene gjort det bedre ved lokalvalgene enn ved stortings- valg. Det gjør det ekstra viktig for KrF å minst komme over fire- prosenten. KrF kan klare det, men det er slett ikke gitt.
Sør og vest
For mange aktive KrF-ere har det vært en stor overraskelse at partiet fram til nå har falt på målinger i flere deler i sør og vest. Dette er områdene som ofte blir omtalt som KrF «kjerneområder». Nettopp disse områdene ble trukket frem for å argumentere med at et blått regjeringssamarbeid var påkrevet. Og at deltagelse i Solberg-regjeringen ville skape begeistring og mobilisering blant velgerne. Men det har foreløpig ikke skjedd.
Noen steder står partiet på stedet hvil fra forrige lokal- og fylkestingsvalg. Flere av steder har KrF hatt tydelig nedgang. Eksempel på dette er Stavanger, Kristiansand, Bergen og Sandnes.
På den siste lokale målingen ligger KrF fortsatt på firetallet i Stavanger, der partiet fikk 6,7 prosent i 2015. I Sandnes ligger partiet mer enn en prosent under valgresultatet på 9,4. I viktige, folkerike kommuner på Jæren er det også langt lavere sifre enn de mellom 10 og 20 prosentene partiet fikk for fire år siden
Noe av det samme bildet ser vi i Agder. I Kristiansand viser en fersk måling at partiet har har mistet en tredjedel av sin oppslutning. Ved sist kommunevalg fikk partiet 15 prosent. Nå er partiet nede på 9-tallet. I folkerike Bergen hadde KrF 6 prosent i 2015. I august er partiet målt på både 2-tallet, 3-tallet og 4-tallet.
LES MER: KrF kan miste to av tre ordførere
Ropstads analyse
De halvdårlige og dårlige KrF-tallene i sør og vest gjør at et viktig spørsmål presser seg fram: Hvor godt hold var det i sidevalg-analysen som Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestads allierte kom med da de valgte å gå inn i en regjering med Frp? Hadde de overhode gjort noen analyse på dette?
Dersom de hadde villet, finnes det flere målinger. Den mest interessante er det store Medborgerpanelet, et forskningsprosjekt som blir drevet av Rokkansenteret og Universitetet i Bergen. Over 7.000 personer fra alle samfunnslag er spurt om holdninger i mange spørsmål. Den viser at KrFs velgere fra 2017 hadde store motforestillinger mot å samarbeide med Frp. Nesten like store som Venstres: 85 prosent av Venstres og 72 prosent av KrFs velgere oppga at de misliker Frp. Dette kan være noe av grunnen til at begge partiene sliter kraftig.
I tillegg viser valgtall at 63 prosent av KrFs velgere ved forrige stortingsvalg var kvinner. Fra alle andre undersøkelser vet vi at kvinner statistisk sett har mer hang til å like «rød» side i politikken. Dette kan også ha spilt inn. Hadde KrF hatt flere mannlige velgere ville de trolig vært mindre sårbare for et samarbeid med Frp og Høyre.
LES KOMMENTAR: «De som ikke lar seg imponere av årets valgkamp, er de som skal skape fremtiden»
KrF kan mobilisere
Nå er vi på vei inn i den aller siste sluttspurten av valgkampen. Vi vet også at KrFs mest lojale velgere har en tendens til å mobilisere i sluttspurten. Det kan de gjøre denne gangen også. Dersom det skjer, kan Ropstad makte å klatre over det magiske 4-tallet og få fornyede krefter. Skjer det ikke, vil flere KrF-ere vurdere om partiet trenger å skifte strategi. Men det er ingen tvil om at dette valget er viktig for Kjell Ingolf Ropstad og hans omdømme i og utenfor partiet.