Nyheter

KrF sliter i sørvest

KrF sliter med oppslutning flere steder i sør og vest, midt i fylkene der et blått regjeringssamarbeid skulle gi begeistring og vekst.

I dagene som kommer vil vi se om KrF makter å løfte partiet over den magiske fire­prosentgrensen. Ikke fordi sperregrensen betyr noe i lokal­valg. Men fordi det likevel gir en pekepinn på om partiet ­ville ­maktet å løfte seg over sperregrensen dersom det var stortingsvalg. Dessuten har KrF de siste årene gjort det bedre ved lokalvalgene enn ved stortings-
valg. Det gjør det ekstra viktig for KrF å minst komme over fire­­-
pro­senten. KrF kan klare det, men det er slett ikke gitt.

Sør og vest

For mange ­aktive KrF-ere har det vært en stor overraskelse at partiet fram til nå har falt på målinger i flere ­deler i sør og vest. Dette er områdene som ofte blir omtalt som KrF «kjerne­områder». Nettopp disse områdene ble t­rukket frem for å argumentere med at et blått ­regjeringssamarbeid var ­påkrevet. Og at deltagelse i ­Solberg-regjeringen ville skape begeistring og mobilisering blant velgerne. Men det har foreløpig ikke skjedd.

Noen steder står partiet på ­stedet hvil fra forrige lokal- og fylkestingsvalg. Flere av steder har KrF hatt tydelig nedgang. Eksempel på dette er Stavanger, Kristiansand, Bergen og Sandnes.

På den siste lokale målingen ligger KrF fortsatt på firetallet i Stavanger, der partiet fikk 6,7 prosent i 2015. I Sandnes ligger partiet mer enn en prosent ­under valgresultatet på 9,4. I viktige, folkerike kommuner på Jæren er det også langt lavere sifre enn de mellom 10 og 20 prosentene partiet fikk for fire år siden

Noe av det samme bildet ser vi i Agder. I Kristiansand viser en fersk måling at partiet har har mistet en tredjedel av sin opp­slutning. Ved sist kommune­valg fikk partiet 15 prosent. Nå er p­artiet nede på 9-tallet. I folke­rike Bergen hadde KrF 6 ­prosent i 2015. I august er partiet målt på både 2-tallet, 3-tallet og 4-tallet.

LES MER: KrF kan miste to av tre ordførere

Ropstads analyse

De halv­dårlige og dårlige KrF-tallene i sør og vest gjør at et viktig spørsmål presser seg fram: Hvor godt hold var det i sidevalg-analysen som Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestads allierte kom med da de valgte å gå inn i en regjering med Frp? Hadde de overhode gjort noen analyse på dette?

Dersom de hadde villet, ­finnes det flere målinger. Den mest ­interessante er det store Med­borgerpanelet, et forsknings­prosjekt som blir drevet av ­Rokkansenteret og ­Universitetet i Bergen. Over 7.000 personer fra alle samfunnslag er spurt om holdninger i mange spørsmål. Den viser at KrFs velgere fra 2017 ­hadde store mot­forestillinger mot å samarbeide med Frp. ­Nesten 
like store som Venstres: 85 ­prosent av Venstres og 72 p­rosent av KrFs velgere oppga at de misliker Frp. Dette kan være noe av grunnen til at begge partiene ­sliter kraftig.

I tillegg viser valgtall at 63 ­prosent av KrFs velgere ved ­forrige stortingsvalg var kvinner. Fra alle andre undersøkelser vet vi at kvinner statistisk sett har mer hang til å like «rød» side i ­politikken. Dette kan også ha spilt inn. Hadde KrF hatt flere mannlige velgere ville de trolig vært mindre sårbare for et samarbeid med Frp og Høyre.

LES KOMMENTAR: «De som ikke lar seg imponere av årets valgkamp, er de som skal skape fremtiden»

KrF kan mobilisere

Nå er vi på vei inn i den aller siste slutt­spurten av valgkampen. Vi vet også at KrFs mest lojale velgere har en tendens til å mobilisere i sluttspurten. Det kan de ­gjøre denne gangen også. Dersom det skjer, kan Ropstad makte å ­klatre over det magiske 4-tallet og få fornyede krefter. Skjer det ikke, vil flere KrF-ere vurdere om ­partiet trenger å skifte strategi. Men det er ingen tvil om at ­dette valget er viktig for Kjell Ingolf Ropstad og hans omdømme i og utenfor partiet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter