Årets valgkamp fremstår som en navlebeskuende og lite fremtidsrettet affære

«Dere lytter ikke til oss. Vi stoler ikke på ­deres evne til å redde kloden!»

Det har vært den tydelige ­meldingen når rasende og frustrerte ungdommer dette året har gått til aksjon for klimaet.

Onsdag kveld kom resultatet fra årets skolevalg.

Arbeiderpartiet er det ­største partiet blant ungdommene og får hver fjerde stemme (26,6 ­prosent), men partiet taper ­massivt for MDG, SV og Venstre. De tre ­partiene er jevnstore og får rundt 10 prosent hver. Tidlig­ere velgerunder­søkelser viser at alle disse partiene oppfattes som mest tro­verdige i klimaspørsmål, og de har i stor grad tatt over ­eierskapet her. ­Velgere som stemmer borgerlig, men som også ønsker å ­beholde hvite ­vintre, tror fortsatt på ­Venstre, viser skolevalg-tallene.

Nær katastrofe

Frp, som på begynnelsen av 2000-tallet var skolevalgets vinner, og som år ­etter år lå langt opp på 20-­tallet i oppslutning, ender med 8,2 
prosent av stemmene. Et valg­resultat på det nivået vil være en kata­strofe for Siv Jensens mannskap.

Skolevalget bekrefter en langvarig trend, som også vil kunne bli utslagsgivende på valgdagen mandag: Det er store ­forskjeller mellom unge og eldre når de går til stemmeurnene. Og mens vi i flere tiår har opplevd at ­generasjonskløften har vært i ferd med å viskes ut på mange områder, ser vi nå en ungdomsgenerasjon som ikke stoler på dem som sitter med makten. De vil ha andre løsninger. De vil ta mer ­radikale grep. Og de vil ikke kjøre dieselbil.

Låner klær

Da bompenge­partiene dukket opp på den ene sjokkmålingen etter den ­andre i vår, oppsto det panikk på ytre ­høyre fløy. Protestvelgerne, som Frp tidligere har hatt bra 
kontroll på, var langt fra ­imponert over det Siv Jensen og hennes mannskap hadde fått til. ­Panikken ­resulterte som vi vet i en flere ­måneders nokså utmattende og ganske usjarmerende dragkamp mellom regjeringspartiene på borgerlig side.

Da Siv Jensen i partileder­debatt på TV 2 onsdag kveld snakket varmt om kollektivløsninger i byene, låt det hult. Hun ankom selskapet i lånte klær. Det var ikke Jensens kamp denne ­sommeren å sørge for T-bane, trikk og buss i byene og mindre sveve­støv i ­gatene.

Hun blir gjennomskuet av de yngste velgerne.

Unge kvinner

Fremskritts­partiet tiltrekker seg eldre og har en kraftig overvekt av mannlige velgere. KrFs utfordring med å tiltrekke seg særlig unge kvinner, har vært et gjennomgangstema ved flere valg. Den trenden ser ut til å forsterkes i år. Kvinner i KrF har også vært mer skeptiske til Frp-samarbeid i regjering enn det mennene har vært.

Bompengeforliket satt langt inne og så til tider stygt ut. Men akkurat nå er et skjørt og ­splittet regjeringsprosjekt den mest åpenbare effekten av bråket. I ­enkelte byer ligger bompenge­listene fortsatt an til å få inn­flytelse, men på landsbasis er ­velgerforflytningen i retning bom-listene relativt marginal.

Det kan være på sin plass å stille spørsmål om hvorfor ikke klimasaken har skapt en tilsvarende panikkartet politikk-workshop denne sommeren. For det ­partiet som virkelig stikker av med ­velgere – fra alle ­partier og over hele landet – er MDG. De vinner førstegangsvelgere og forskyver maktbalansen i langt flere byer og kommuner enn det Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) vil gjøre.

Andre temaer

Klimasaken er saken med stor S blant unge ­velgere. Spørsmålet er om Fremskrittspartiet har andre politikkområder å spille på for å reetablere sin posisjon som et stort folkeparti. For å lykkes med det, trenger de andre velgergrupper enn eldre menn, og hverken innvandring eller skatter og ­avgifter er magnet-temaer for unge ­velgere. I skole- og oppvekstsaker har Siv Jensen lite å spille på i møte med en kritisk, oppvoksende slekt.

De neste årene blir ­avgjørende for norsk økonomi og vil ­kreve både langsiktighet og modig ­omstillingsevne fra våre politikere. De som vokser opp i dag, ser ikke lenger for seg at Norge skal være en oljenasjon. Blant ungdomspartiene er det i dag bare Høyre og Frp som ikke har vedtatt i sine partiprogram at vi skal avvikle oljenæringen. ­Under Arendalsuka i august gikk alle ungdomspartiene sammen om å kreve en massiv satsing på fullskala CO2-lagring.

Oljedilemmaet

En oljeavvikling på under 20 år, er helt opplagt ikke realistisk, og ­mange «voksen­politikere» river seg i ­håret over de unges olje-nekt. Men heller enn å avvise vedtakene som naive, bør partiene som nå taper terreng blant unge voksne, ta inn over seg at tilliten mellom generasjonene er kraftig svekket.

For dette er den virkelig store saken i norsk politikk det ­neste ­tiåret, der vi vil trenge offensiv politikkutvikling: Det store, ­norske oljedilemmaet.

Vår økonomi og vårt velferdssamfunn er fullstendig avhengig av inntektene og arbeids­plassene fra olje- og gassvirksomheten. Men olje- og gassproduksjon og -forbruk bidrar til klima­ødeleggelser. Når vi igjen ser at effekten av klimaendringer ­allerede er i ferd med å gjøre verdensfreden skjør og øke flyktningstrømmene, fremstår årets valgkamp som en navlebeskuende og lite fremtidsrettet affære.