Hva er forskjellen på digitale gudstjenester og fysiske gudstjenester? Når koronakrisen en dag tar slutt, hvilke erfaringer kan vi bruke til å nå ut til mennesker på nye måter? Kan vi risikere at Den norske kirke ender opp som en luthersk variant av TV Visjon Norge, et trossamfunn som i hovedsak eksisterer online, uten fysiske møteplasser? Og hva skjer med sakramentsforvaltninga, og især nattverden, hvis det går måneder til vi kan samles neste gang? Vil lutheranere gjeninnføre tilbedelse av de innstifta elementene, noe vi ikke har praktisert siden reformasjonen? Eller privatmessen, at presten forretter nattverd for seg selv, uten menighet til stede, på vegne av alle troende?