Kongens kirke

Stortinget avviste i går at kongen skal kunne stå fritt når det gjelder religiøs tilhørighet. Grunnloven skal fortsatt slå fast at kongen skal være evangelisk-luthersk.

Venstres Abid Raja hørte til mindretallet som vil oppheve paragrafen. Han mente det er en form for tvang til tro, som kan bidra til at andre føler seg tvunget til å hykle religiøsitet.

LES OGSÅ: Krever at kongen kan velge tro

Om vi har statskirke eller ei, er noe uklart. Den nevnte grunnlovsparagrafen er utvilsomt et bidrag til å opprettholde spesielle bånd mellom staten – i dette tilfellet ved kongen – og Den norske kirke. Men det er ikke et viktigste, det er andre grunnlovsparagrafer som har større praktisk betydning. Vi mener Stortinget har skapt en uheldig hybridløsning som gjør det uklart om vi har statskirke eller ei.

Men det var ikke konsekvensene for stat og kirkeordningen representanten Abid Raja var opptatt av, men at dette er et overgrep når det gjelder kongens trosfrihet. Når det gjelder kong Harald er det ikke noen aktuell problemstilling – det var jo han selv som ønsket at grunnlovsbindingen av kongens tro skulle beholdes.

LES OGSÅ: Kongelig lobbyvirksomhet

Kongens valg

Det betyr ikke at det var et kongelig inngrep i demokratiet at vi fikk denne grunnlovsbestemmelsen. Stortinget sto fritt, og det er mye som taler for at flertallet uansett ville ønsket denne bestemmelsen, selv om Gjønnes-utvalget gikk inn for å fjerne den.

Alt tyder på at kronprinsen føler seg vel som kirkemedlem – det er først prinsesse Ingrid Aleksandra som eventuelt får sine trosvalg innskrenket. Men dette er bare en av mange innskrenkninger som følger av det å ha et kongedømme. Kongen har jo heller ikke stemmerett, for eksempel.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kongedømme

Det er ikke opplagt at regenten skal kunne velge tro fritt. Vedkommende representerer jo nasjonen, og vi har krav på en viss forutsigbarhet når det gjelder religion. Den engelske kongen er anglikaner, den spanske katolikk. Å bestemme at kongen ikke har lov til å tilhøre noe trossamfunn, ville også være et inngrep i kongens frihet.

Spørsmålet er om vi skal ha kongehus og om vi skal ha en kirke med spesiell tilknytning til staten. Hvis vi først skal ha det, er grunnlovsparagrafen logisk.

(Vi har tatt ut en henvisning til IS som Raja mener ikke har dekning i hans stortingsinnlegg)