Har Sverige lov til å pålegge jordmødre å utføre aborter? Forrige måned slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast at det har de.

Saken fra nabolandet forsvant naturlig nok for mange i alt annet som opptok verden i slutten av mars måned, men det er en avgjørelse som ikke bør forbigås i stillhet.

To jordmødre uten jobb

Norske Linda Steen og svenske Ellinor Grimmar har vært ferdig utdannede jordmødre siden 2012 og 2013. Siden har de slitt med å få jobb, ettersom de vil reservere seg mot å utføre aborter på grunn av deres religiøse overbevisning.

Steen og Grimmar er blitt tilbudt flere jobber, men hver gang abortnekten kom på bordet ble prosessene avsluttet. Begrunnelsen har vært at å utføre aborter er en vesentlig del av arbeidsoppgavene til en svensk jordmor.

Sakene endte i den svenske retten. De to jordmødrene mener avslagene bryter med artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som slår fast individers tankefrihet, samvittighetsfrihet og religiøse frihet.

Retten slo på sin side fast at svenske arbeidsgivere har rett til å kreve at arbeidstakerne utfører alle oppgaver de er satt til – uten unntak.

Skjønnsmargin til besvær

Etter tap i alle ledd tok jordmødrene sakene sine til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I slutten av mars kom avgjørelsen derfra: Verken Steen eller Grimmar får anledning til å prøve saken sin for domstolen, da EMD ikke kan se nok grunnlag for at Sverige kan ha brutt med menneskerettighetene.

Avslagene har møtt kraftige reaksjoner over hele Europa. Blant annet har 77 kristne ledere kritisert avgjørelsen i en felles uttalelse der de forsvarer jordmødrenes samvittighets- og religionsfrihet.

Flere saker som dreier seg om religionsfrihetens grenser har blitt avvist behandling i EMD de siste årene. Særlig troendes rett til å reservere seg mot å utføre handlinger som strider med deres samvittighet har vært en gjenganger.

EMD har ofte vist til den såkalte skjønnsmarginen, som dreier seg om at stater som er bundet til EMK har rett til å fastslå egne lover. Disse lovene skal også tas i betraktning når EMD vurderer en sak, slik som Grimmar og Steens.

Svenske myndigheter har bestemt at det svenske helsevesenet skal tilby abort, og de har bestemt at helsepersonellet ikke skal kunne reservere seg mot å utføre dem. EMD slår dermed i sin avvisning simpelthen fast at Sverige har rett til å gjøre den avveiningen selv.


De mange gråsonene

Det ville likevel vært bedre om EMD tok opp flere av disse prinsipielle sakene for å se hva slags avveininger menneskerettighetsdomstolen vil gjøre.

For det finnes også begrensninger for religionsfriheten. Disse gjelder bare dersom de er nødvendige i et demokratisk samfunn av ulike grunner eller de beskytter andres rettigheter og friheter.

Men hvor går grensen for hva som er «nødvendig» i et demokratisk samfunn og hvor langt skal man gå i å innskrenke religionsfriheten for å beskytte andres rettigheter og friheter? Spørsmålet blir stadig mer aktuelt ettersom den sekulære lovgivningen i vestlige deler av verden havner på kollisjonskurs med religiøses overbevisning.

Å tvinge noen til å handle mot sin religiøse overbevisning kan vise seg å være svært skadelig. Religion har en ukrenkelig verdi for mange mennesker. Det gir livet mening og retning, og er helt fundamentalt for manges identitet.

Når noen eller noe rokker ved dette fundamentet skal de ha en svært legitim grunn til å gjøre det. Det slår menneskerettighetene fast.

Når en frihet kommer i veien for en annen

Derfor er det grunn til å sette spørsmålstegn ved den svenske lovgivningen som ikke tar hensyn til arbeidstakeres religiøse eller etiske overbevisning.

At Ellinor Grimmar på et av arbeidsstedene ble møtt med tilbud om samtaleterapi for å kunne endre mening slik at hun likevel kunne utføre aborter, sier noe om hvordan man ser på samvittighetsfrihet i Sverige.

Og ja, kanskje Grimmar og Steen kunne latt være å søke en jobb de vet de ikke kan utføre vesentlige oppgaver til. Men så lenge sykehuset eller klinikken kan sørge for at det alltid er noen til å utføre en abort på jobb, burde det i utgangspunktet ikke være et problem at det også er noen der som ikke kan det.

Så lenge ens religionsfrihet ikke går utover noen andres rettigheter og friheter skal det i utgangspunktet ikke være nødvendig å innskrenke den. Likevel velger altså noen land å gjøre nettopp dét, med loven på sin side.

Linda Steen (t.h.) og Ellinor Grimmark (ved siden av) er representert av Scandinavian Human Rights Lawyers. Foto: ADF International
Linda Steen (t.h.) og Ellinor Grimmark (ved siden av) er representert av Scandinavian Human Rights Lawyers. Foto: ADF International

Intet svar er også et svar

I verste fall skaper det en unødvendig, dyptsplittende konflikt mellom to store grupper i et samfunn. De som kjemper for seksuell frihet på den ene siden og de som kjemper for religiøs frihet på den andre. I stedet burde målet være å skape forståelse og aksept for hverandres friheter og rettigheter.

Internasjonal jus, inkludert menneskerettighetene, er full av motsetninger og uoverensstemmelser. Derfor trenger vi at de internasjonale domstolene noen ganger fastslår hva som skal veie tyngst og hvorfor.

I dette tilfellet valgte de å la være. Intet svar er også et svar, men om vi skal gjøre de riktige avveiningene i fremtiden trenger vi tydeligere svar enn som så.

Ikke minst trenger vi tydelige svar for også å kunne utfordre dem.

 


LES MER FRA VÅRT LAND:

Mennesker med Downs har fullverdige liv

Høie gir ikke legene mer tid å vurdere reservasjon

Grenseløs reservasjon

Merete Thomassen: Gir barna Tarzan, ikke Jesus