Rune

Rogaland

Jeg savner å feire en normal julaften. Det er minst 18 år siden sist.

Det har hendt jeg har gått på julekvelden og sett inn i hjemmene til folk når de feirer jul; «Tenk om jeg kunne hatt det sånt. Igjen.» Det er ikke det at jeg ikke liker å se at folk koser seg. Men mange er mer heldige enn de aner. Lykkelig uvitende er veldig mange. Hadde de sett det fra min vinkel, hadde de satt mer pris på det de har, vil jeg tro.

Savnet etter familien

Jeg savner å feire en vanlig julaften. En normal julaften - hjemme hos noen, sammen med familie og venner. Sånn som før. I min oppvekst hadde vi helt vanlige, fine julaftener. Mor, far og mine søsken. Mine foreldre skilte seg når jeg var barn, men likevel var det fine julaftener.

Som voksen fikk jeg en datter. Hun er min smykkesten, og jeg er utrolig stolt over henne. Men vi har ikke feira jul sammen siden hun gikk i 3. eller 4. klasse. Det er veldig sårt for meg at vi ikke har fått feire jul sammen siden. Kanskje kan vi få til noe i år? Vi har litt kontakt, så jeg har lyst til å prøve.

Rusmisbruk og voldsepisoder

Når jeg tenker på jul, så er det en tid hvor jeg egentlig har aller mest lyst til å bare låse meg inne. Det blir jo ikke noen vanlig julefeiring uansett. Sånn som det var. Jeg sliter med mye angst, og har også en historie med mye rusmisbruk og voldsepisoder. Nå er jeg på et annet sted i livet; jeg har rimelig god kontroll på rusen, og har en flott samboer som jeg har det veldig godt sammen med. Men angsten og uroen ligger i kroppen, og julen er en av de tidene på året som trigger de vanskelige følelsene. Følelsen av å bli misforstått, mistrodd, ikke være ønsket. Det kan jo være at nå som ting begynner å endre seg, at jeg vil bli invitert til noen igjen. Jeg gruer meg for det, fordi jeg er redd for hvordan det vil gå – hvordan ting vil bli.

LES OGSÅ: Ensomheten blir ikke borte selv om jula er over. Trøsten er at du ikke er alene om å føle deg ensom.

Drømmen om en vanlig jul

Jeg har i mange år feiret julaften hos Kirkens Bymisjon. De har både julebord og arrangement på julaften. På disse arrangementene blir det lite prat om rusing. Istedenfor prater vi om vær og vind, nyttår og hva det nye året vil bringe. Jeg er fascinert av hvor god maten er, og synes det er en fin blanding av mennesker med rusavhengighet og andre. Vi er blandet, blir ikke satt i bås på noen måte. Det er sånn det skal være.

Jeg ønsker heller ikke å bli satt i en bås – verken av samfunnet eller familien. Jeg håper at ting vil endre seg etter hvert. Jeg opplever det som å stå med en fot i to forskjellige verdener. Nå lever jeg mest i den jeg ikke liker, men prøver å komme meg over til den andre. Det er ikke så lett. Enn så lenge, blir det nok julefeiring hos Bymisjonen. Men kanskje en dag kan jeg få feire en vanlig jul igjen – hjemme hos familie eller venner, hvor alt er trygt og godt. Det er en drøm.

LES OGSÅ:

Her kan du tilbringe hele julekvelden i kirken

Normisjon dropper julaften for vanskeligstilte – tilbudet ble for populært

Levi Henriksens novelle om enkepappaens første jul