Innta landet

«Frelst» heter VG-TV-serien som Ruth Helen Gjævert har laget med utgangspunkt i sin fortid i Jesus Revolution. Selv om hun hele tiden refererer til sin egen erfaring fra denne spesifikke organisasjonen, oppsøker hun flere andre miljøer – også noen som har et helt annet ideologisk utgangspunkt.

Derfor har serien interesse langt ut over Jesus Revolution. Det er mye gjenkjennelig i tankegangen bak, selv om ikke så mange har vært like radikale i sitt engasjement.

LES OGSÅ: Var Jesus-soldat i fire år

Noe godt

Den gang jeg gikk ut på gater og kjøpesenter, var det fordi jeg følte at jeg hadde opplevd noe godt som andre burde få del i. Som mormoner-misjonæren sa i «Frelst»: Hvis du vet at hva som kan helbrede en sykdom, så er det egoistisk ikke å fortelle det til andre.

Det handler om å gi videre noe godt, altså om å bry seg om andre. Det kan være meningen med livet, tryggheten ved å ha Jesus som venn, eller det kan være å få del i himmelen og unngå fortapelsen.

Men det må nok innrømmes at det kan blande seg inn andre motiver. Ønsket om å være del av noe stort, om å bety noe eller utrette noe viktig, for eksempel. Eller ønsket om å vise at jeg er bra nok for meg selv, for andre, for Gud.

Slike motiver vil man nødig være seg bevisst. Men de kan lett trigges av store visjoner om hva vi skal utrette eller om hvor viktig vår innsats er for Gud eller for Saken. Inspirerende ledere kan skape og spille på slike motiver – bevisst eller ubevisst.

LES OGSÅ: Skammer meg ikke over det vi gjør

Utslitt

Ruth Helen Gjævert forteller åpent om hvilke følger slike motiver fikk for henne. Om hvordan hun drev seg selv og andre hardt, om hvordan hun skjøv sine følelser og reaksjoner til side dersom de kunne være til hinder for innsatsen. Det endte med at det ble et sprik mellom det hun forkynte utad og det hun følte. Det slet henne ut.

Det er mange som kan fortelle om det samme: På den ene siden den store gleden over å kunne satse fullt på noe meningsfullt, men på den annen side hvordan det ender i krise fordi innsatsen koster for mye.

Når det legges stor vekt på å oppnå resultater, blir også de andre lett til objekter. Å få folk til å ta beslutningen slik at de kan telles som frelst blir viktigere enn å få et ekte forhold til dem. Dermed blir heller ikke resultatene så varige.

LES OGSÅ: – Ikke alle passer til å være soldat

Visjoner

Det er naturlig å ønske at alle skal få del i frelsen man selv har opplevd. Men når vi snakker om å innta landet og om å være soldater i en krig, så går vi inn i et maktspråk som kan ha uventede effekter.

For noen år siden var det mange profetier og visjoner om at Norge skulle ha en spesiell rolle i endetiden, at hele nasjonen skulle bli frelst, at landet skulle bringes tilbake til Gud.

«Vi er en ny generasjon, et folk som skal innta landet», sang barna i koret mitt. I ettertid fikk jeg behov for å gå gjennom i det teologiske grunnlaget for ting jeg selv hadde vært med på. Da oppdaget jeg at den sangen jeg hadde sett som en optimistisk barnesang, hørte hjemme i en tradisjon jeg ikke var klar over.

Sangen handlet om at vi skulle innta landet og bringe Kongen tilbake. Dette er nettopp innholdet i en teologisk retning som kalles post-millenialisme: De kristne skal innta alle de viktige samfunnsinstitusjonene og slik ta kontroll med samfunnsutviklingen. Først når det har skjedd, kan Jesus komme tilbake.

LES OGSÅ: Frå brann til oske

Ted Cruz i samme tradisjon

Denne tankegangen er mer aktuell enn mange er klar over. Den amerikanske presidentkandidaten Ted Cruz hører til i denne tradisjonen. I alle fall er hans far, predikanten Rafael Cruz, tilhenger av det som kalles Seven Mountains Dominion: Kristne skal ta kommandoen over alle viktige samfunnsinstitusjoner for å berede veien for endetiden. Han skal ha forkynt at sønnen er en av dem som er salvet til denne oppgaven.

Det betyr nok ikke at Cruz vil innføre teokrati og gjøre Bibelen til amerikansk lov, slik enkelte kritikere hevder. Men det setter hans tale om at han vil gjenreise USA som kristen nasjon inn i et perspektiv.

LES INNLEGGET PÅ VERDIDEBATT: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

Elske nesten

Doug Coe, hovedinspirator bak den nasjonale bønnefrokosten i USA, fortalte meg en gang at han hadde blitt bedt om gi råd til ledelsen i en menighet. Han spurte dem hva som var deres viktigste mål. De svarte: Å frelse sjeler. Han spurte hvor mange de hadde frelst det siste året. De slo øynene beskjemmet ned.

«Det Jesus ba oss om, var ikke å vinne sjeler, men å elske Gud og vår neste. Hva om dere heller prøvde det?» repliserte Coe.

Så mye enklere alt hadde vært om vi holdt fast ved at det er dette det dreier seg om.

DU KAN SI DIN MENING PÅ VERDIDEBATT.NO