Erna Solbergs viktige FN-jobb

Torsdag er det 75 år siden FN-pakten trådte i kraft. Men i stedet for storstilt feiring under FNs generalforsamling i New York, er det bare generalsekretær António Guterres som fysisk får entre talerstolen i FN-bygningen, når han i dag åpner hoveddebatten. Resten av høynivåmøtet, bortsett fra Donald Trumps tale, må på grunn av koronaopandemien skje via videolink.

Viktigere enn noen gang

Den globale helsekrisen har utløst verdensorganisasjonens mest spesielle situasjon siden dannelsen i ruinene av 2. verdenskrig i 1945. Den gang som nå var hovedmålet å sikre internasjonal fred og sikkerhet, men koronaviruset – med sine store helsemessige, sosiale og økonomiske skadevirkninger – gjør årets generalforsamling viktigere enn kanskje noen gang.

Norge er et lite land i verden, men har helt siden groruddølen Trygve Lie ble valgt til FNs første generalsekretær, kjempet over sin vektklasse i FN. Vi er et land mange lytter til, i en forsamling der to tredjedeler av de 193 medlemslandene er utviklingsland, blant annet fordi vi er en markant bistandsyter og humanitær aktør, og framstår relativt uavhengig av stormaktene.

Solberg har en nøkkelrolle

Statsminister Erna Solberg skal ikke bare holde Norges hovedinnlegg under høynivåmøtet, men har også en sentral oppgave som leder av pådrivergruppen for FNs bærekraftmål. De 17 bærekraftsmålene og 169 undermålene skal være realisert innen 2030, men lå bak skjema allerede før koronakrisen inntraff. Nå bremser pandemien framgangen ytterligere, med økende ulikhet, matusikkerhet og dessuten skremmende klimaendringer, samtidig som verden trolig vil trenge minst to-tre år på å hente seg inn etter pandemien.

Faren er derfor overhengende for at land med koronapressede budsjetter vil velge å kutte på bistand og annen internasjonal innsats. Samtidig vil fattige land få økt gjeldsbyrde og enda mindre skatteinngang til å bedre velferdsytelser, mens utenlandske investeringer i utviklingsland risikerer å gå enda mer ned enn vi har sett de siste årene.

Paradoks at Høyre vil kutte bistand

Det er i dette dystre bildet det vil ha betydning hvordan norsk diplomati, med Erna Solberg i spissen, kan klare å mane til solidaritet med verdens aller verst stilte, ved å løfte FN-målene høyere på agendaen. Da er det et svært skuffende signal at statsministerens parti akkurat i disse dager diskuterer å kutte norsk bistand helt ned mot 0,7 prosent av BNI.

Når Solberg skal lede det viktige FN-møtet om bærekraftsmålene, må hennes budskap være det stikk motsatte: At koronapandemien tvert imot gjør det tvingende nødvendig å forsterke innsatsen for å nå målene som skal sikre verdige liv også for de aller fattigste.

LES MER:

• Millioner faller ned i fattigdom

• Bekymret Norad-direktør

• Østrem: Prosent med mening