Da Eldar Sætre overtok Equinor, brukte de penger som «fulle sjømenn». Statoil var ikke alene om det, det gjorde hele oljebransjen - uten at det gikk ut over overskuddene. Så kom oljekrisen i 2014. Da måtte alle snu på skillingen. Den snuoperasjonen mestret økonomen Sætre.

Hans forgjenger Helge Lund hadde proklamert at Statoil skulle holde seg til olje- og gassproduksjon – og være stolte av det. Hadde Sætre opprettholdt en slik visjon ville det vært ensbetydende med at Statoil kunne startet nedtellingen til sin nedleggelsesdag. For olje og gass er energikilder som tilhører nåtid og fortid, ikke 
fremtid.


Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør i Vårt Land. 
 

Bør få ros

Når Eldar Sætre nå slutter sin yrkeskarriere samme sted som han startet den i 1980, heter ikke selskapet lenger Statoil, men Equinor. Og Norges desidert største PR-apparat har brukt mye krefter på å formidle et dobbelt budskap: Vi er et energiselskap som bidrar til fornybarsamfunnet. Men vi er også et olje- og gasselskap som er gir verden en energi de trenger.

Det er all grunn til å harselere over PR-stunt som at «vår gass er så mye renere enn all annen gass» – et budskap som britiske myndigheter nektet Equinor å formidle i en annonsekampanje i vinter. Men i rettferdighetens navn bør Eldar Sætre få ros for å ha omformet en industriell mastodont der klimaskepsisen sitter tykt i veggene, til et selskap som snakker høyt om sitt ansvar, innovasjon og klodens kamp mot klokka.

• LES OGSÅ om topplederen som vil gi bort alle pengene sine til utviklingsarbeid i fattige land. 

For spinkle målsettinger

Eldar Sætre er en lavmælt bedriftsleder. De færreste ville ha kjent ham igjen på gaten. Det var ikke på grunn av sine kommunikasjons- eller talegaver han ble oljesjef for seks år siden. Han kunne gjerne ha vært synligere i samfunnsdebatten, men har ikke latt som om han er en annen type sjef enn det han er.

Navneendringen var også en strategisk omlegging der Equinor la grunnlaget for en ny epoke.

Sætre flagget bærekraftsmål. Og de gikk også inn i klimadebatten med en mer åpen tilnærming enn tidligere. Men de siste årene har Sætre og selskapet sakket akterut. Målet om at Equinor innen 2030 skal bruke 15 prosent av investeringsmidlene sine til fornybarprosjekter, er et altfor spinkelt mål. Vi snakker om en omstilling som må skje raskere, være modigere og mer forpliktende. Sammenlignet med selskaper som BP, Repsol og Eni har de tapt terreng som et oljeselskap som viser i konkret handling at klima står øverst på 
agendaen.

Ryddet ikke opp etter USA-tabbene

USA-investeringene som gikk aldeles galt, vil også klebe ved Sætres ettermæle. Han var ikke ansvarlig selv for det som skjedde da Statoil gikk inn i oljesand og sløste bort milliarder av kroner. Men han satt i konsernledelsen og fulgte tett det som skjedde – og ryddet heller ikke opp umiddelbart da han ble toppsjef.

Nå trenger Equinor noen som skrur opp tempoet på energiomstillingen. Investeringsmålene må skjerpes. Det er også på tide at ledere i energiselskaper begynner å snakke om elefanten i rommet: Det største problement med olje- og gassproduksjonen i verden, er ikke hvor mye utslipp produksjonen skaper, men hva forbruket gjør med kloden.

Den nye konsernsjefen Anders Opedal har varslet at han vil tidoble produksjonen av fornybar energi innen 2025 og at han vil flytte investeringskapital. Det er lovende.

 

• LES OGSÅ:
EUs investeringsbank tar klimasprang med svært ambisiøse bærekraftsmål. 

• Bare psykologi som får oss til å tviholde på olje, sier britisk energiforsker. 

• Eqinor beklager etter å ha fraktet gass til okkupert område.