Equinor fraktet norsk gass til okkupert område: - Vi beklager

– Vi kan bekrefte at Equinor har solgt en last butan fra Kårstø til selskapet Gulf Petrochem (GP). Denne lasten har GP solgt videre til en kunde med levering Laayoune, og vi fraktet lasten dit for GP, skriver pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en e-post til Dagsavisen.

Eriksen skriver videre at det er første gang de har solgt en last for levering i Laayoune, den største byen i Vest-Sahara.

Det skjedde til tross for at Norge fraråder norsk næringsliv å operere i Vest-Sahara, ettersom det kan være i strid med folkeretten.

Okkupert område – langvarig konflikt

Striden om Vest-Sahara har vart i over 40 år, og står mellom Marokko på den ene sida og innbyggerne i Vest-Sahara, saharawiene, på den andre. Marokko annekterte Vest-Sahara i 1975. Saharawiene representeres av frigjøringsbevegelsen Polisario, som har erklært området for selvstendig.

Ingen stater har formelt anerkjent Marokkos krav på territoriet, og både FN og Haag-domstolen har støttet lokalbefolkningens krav om et selvstendig land, ifølge FN-sambandet. FN har hatt fredsbevarende styrker i området siden 1991 da en våpenhvile mellom Marokko og Polisario kom på plass.

I mellomtida har Marokko bygget en over 2000 kilometer lang mur rundt de sentrale områdene, og har latt rundt 400.000 marokkanske bosettere slå seg ned i Vest-Sahara.

LES OGSÅ: Oljeselskap kastes ut av oljefondet – «medvirker til grove brudd på grunnleggende etiske normer» i Vest-Sahara

Alvorlige brudd på menneskerettigheter

Rundt halvparten av den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara har vært drevet på flukt siden 1975, og mange av dem lever i dag i flyktningleirer i nabolandet Algerie.

Okkupasjonen har ført til alvorlige brudd på menneskerettighetene i Vest-Sahara. Saharawier er av marokkanske myndigheter blitt ilagt restriksjoner på både forsamlings- og ytringsfrihet, ifølge Amnesty International. Både i Marokko og Vest-Sahara har marokkanske myndigheter slått ned på protester, ifølge en rapport fra organisasjonen Human Rights Watch.

Verken sanksjoner fra FN eller Norge

Equinors undersøkelser før kontrakten om gassleveringen ble inngått, viste at det ikke er sanksjoner eller embargo fra FN eller Norge for handel med området, skriver pressetalsperson Eskil Eriksen.

– I våre prosedyrer før salget ble det ikke fanget opp at norske myndigheter har en annen holdning til Vest-Sahara enn EU, som har en handelsavtale med Marokko som også omfatter Vest-Sahara. Vi beklager at dette ikke ble fanget opp, og vi vil gå opp prosedyrene slik at dette fanges opp i framtiden, fortsetter han.

Equinor opplyser at de har informert norske myndigheter om salget av butanen, en gass som ofte brukes til matlaging og oppvarming. Statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet bekrefter overfor Dagsavisen at de er kjent med den aktuelle saken, men at det er Equinor som selv må svare på omstendighetene rundt salget og transporten.

Norske myndigheter har føre var-holdning

Norge anerkjenner verken Marokkos krav på suverenitet over Vest-Sahara eller den staten frigjøringsgruppa Polisario har erklært; Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR).

Da Vest-Sahara var oppe i Stortinget i mars i år, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) blant annet at de fra norsk side er opptatt av «å unngå handlinger som kan oppfattes som en legitimering av situasjonen i Vest-Sahara».

I en e-post til Dagsavisen utdyper statssekretær Audun Halvorsen Norges holdning:

– Norske myndigheter har siden 2007 inntatt en «føre var»-holdning når det gjelder Vest-Sahara, i form av en offisiell fraråding som blant annet understreker at «for å forhindre handel, investeringer, ressursutnyttelse og andre former for næringsvirksomhet som ikke er i samsvar med lokalbefolkningens interesser i Vest-Sahara og følgelig kan være i strid med folkeretten, fraråder norske myndigheter slike aktiviteter», skriver han.

Frarådingen er ikke et rettslig bindende forbud, men er ment som en klar oppfordring til private aktører om å vise forsiktighet og samfunnsansvar i sine vurderinger av engasjement i Vest-Sahara, fortsetter Halvorsen.

– Norske posisjoner når det gjelder Vest-Sahara ligger fast, og er i tråd med FNs sikkerhetsråds beslutninger, sier han.

Langvarig konflikt

De områdene av Vest-Sahara som kontrolleres av Marokko har store fiskeressurser, og landet er også rikt på fosfat. Men i 2016 og 2018 konkluderte Den europeiske unions domstol i to dommer at EU ikke kan inngå handelsavtaler med Marokko når det gjelder Vest-Sahara.

EU-kommisjonen inngikk likevel nye handels- og fiskeriavtaler med Marokko i 2018 for de okkuperte områdene, skriver FN-sambandet.

Støttekomiteen for Vest-Sahara har siden 2011 fulgt nøye med på skipstrafikken til Vest-Sahara. De tok selv kontakt med Equinor for å få svar på om det var norsk gass som ble levert i april.

– I all hovedsak er det veldig gledelig at Equinor skjønner tegninga i Vest-Sahara og avstår fra å gjøre sånne eksporter igjen. Norsk gass har ingenting å gjøre i okkuperte Vest-Sahara, sier Erik Hagen, daglig leder i støttekomiteen.

Han medgir at salget ikke brøt noen regler eller sanksjoner, men mener selskaper har en moralsk forpliktelse.

– Juridisk må selskaper følge embargoer, men de må også forholde seg til folkeretten og respektere menneskerettigheter. Når selskaper sier det ikke er noe i jussen som forbyr handel med okkuperte Vest-Sahara, har de rett i den forstand at FN ikke har forbudt det. Men det forhindrer ikke at det likevel kan være moralsk eller politisk galt, eller at det kan støtte opp under brudd på folkeretten, sier Hagen.

Ber om flere svar

Støttekomiteen har bedt om enda flere svar fra Equinor om leveransen, blant annet knyttet til selskapets undersøkelser før kontrakter inngås.

– Vi var ikke helt fornøyd med svaret deres, forklarer Hagen.

Gulf Petrochem (GP), som kjøpte butanen, har så langt ikke svart på Dagsavisens forespørsel om kommentar til saken.

LES MER: 

• Norske observatører deporteres fra Vest-Sahara

• Statoil har gitt Gaddafi 673 skattemillioner

• Denne Mali-landsbyen har mange enker. Slik skal Normisjon få mennene til å bli