Ekte vare

Mange av oss husker bildet av Erna Solberg 
på Norges-turné for noen valgkamper ­siden. Høyre lå dårlig an på alle målinger. Det murret internt i ­deler av partiet, særlig i Oslo ­Høyre. Det ble spurt om hun var god nok. Som den Høyre-politiker 
Solberg er, snakket hun om norsk økonomi, og tilnavnet «Jern-Erna» ble hengende ved henne. Rådgiverne forsøkte å presentere 
et bilde av henne som en ­kommende statsminister. Men hun jobbet i motvind.

Sto på sitt

Gjentatte ganger 
måtte hun svare på hvilket ­regjeringsalternativ hun så for seg. Det ble pekt på at de fire ­partiene hun ønsket å samle, 
ikke ville samarbeide med hverandre. Men Solberg sto på sitt, og vek ikke en tomme fra sitt prosjekt. Riktignok ble hun «freshet opp» med ny hårfrisyre, og kanskje fikk hun råd om klesdrakt. Hun skulle framstå som «myk mama» og den norske utgaven av Angela Merkel. Men heller enn å endre sitt politiske prosjekt, fortsatte hun å være seg selv gjennom all viraken. Dermed ­begynte vi å venne oss til Erna Solbergs svake og sterke sider: Hun er litt i overkant glad i detaljer og tall, men hun er ikke redd for å stå for det hun mener.

Slik har vi lært å kjenne henne: En rolig og hardtslående politiker som framstår som ekte vare. Selv politiske motstandere er trygge på at hun faktisk sier det hun ­mener. Og det virker som om hun bruker egne ord. Dermed blir hun den gjenkjennelige Erna. En politiker vi kjenner både fra tøffe og gode tider.

LES OGSÅ: Hva betyr egentlig terningkast til partiledere

Populær

Også Jonas Gahr ­Støre har i lange perioder vært en av Norges mest populære ­politikere. Ingen statsråder har fått så mange høye terningkast i tabloidene som ham. Støres evne til dialog er anerkjent. Han er en politiker som evner å se en sak fra flere sider. Derfor var han også en uhyre populær utenriks­minister.

Men noe skjedde da han ­hadde vært partileder en tid. Kanskje ble han truffet av Høyre og Frps tåkefyrstekampanje. Som Aften­posten skrev en tid tilbake ble partistrateger i både Høyre og Frp enige om at suksessoppskriften deres var å stemple Ap og ­Jonas Gahr Støre som en ­vinglete tåkefyrste. Dette sa en kilde i Frp til avisa: «Jonas har vært vinglete, og det er et trekk vi forsterker ved å påpeke det ved enhver anledning».

LES OGSÅ: Dette sier Jonas Gahr Støre om sin tro

Glossy slagord

Eller kanskje 
ble han truffet av sin egen parti­organisasjon. Han begynte å bruke glossy slagord som må ha kommet fra andre enn ham selv. Eksempler på dette er hans uttalelse om at «Siv går i luksusfellen». Et annet slikt slagord er «For lite, for sent». Det siste skulle understreke at regjeringen ikke handlet raskt nok i forbindelse med asylinnstramningene. Men bruken av disse ordtakene gjorde Støre litt fremmed for oss. Han fremsto som om han ­hadde latt Aps strateger fore ham med ordspill som ikke treffer helt. 
Dermed ble det vanskelig 
å ­kjenne igjen den trygge, ­tenkende og tvisynte Støre.

Dermed er det ikke nok for Ap og Støre at de har den ­stigende arbeidsledigheten på sin side. Ofte fører det til økt opp­slutning, fordi folk tradisjonelt har stor tillit til at Ap i dette spørs­målet. Mens Høyre i større grad lar ­økonomiske konjunkturer ­bestemme tempo, har Ap en lang tradisjon for å gripe inn i gammel keynesiansk ånd: De er villig til å bruke de store ­pengene på å få folk i arbeid — og hjulene i gang.

LES OGSÅ: Erna Solberg advarer mot å gi islam skylden

Likevel virker det som om Erna Solberg har klart å overbevise mange usikre velgere om at det kun er denne regje­ringen som kan styre landet gjennom ­denne tøffe tiden. 
Til dette bruker ­Solberg få 
fancy ordspill, men mye auto­ritet og et dagligdags språk. 
 Det er akkurat her Støre og andre norske politikere har noe å lære av Solberg: Den eneste gangbare veien er å være seg selv. Til og med i tider der man ligger nede på målingene, blir latterliggjort av sine egne, og herset med av motstandere.

Å være partileder, statsminister eller statsministerkandidat er en ensom og tøff jobb. De fleste av dem vil oppleve at partifeller gjør motstand og at ­velgere er troløse. Samtidig har folk flest en sensor for hvilke ledere de vil ha: Ekte vare. Politikere som er seg selv. Det er Erna Solbergs vinner­oppskrift akkurat nå. Det har vært Jonas Gahr Støre vinneroppskrift. Og det er ikke umulig at det kan bli hans oppskrift igjen.