Rundt årtusenskiftet var internett noe nytt og spennende. Vi koda våre egne hjemmesider der pikselerte hamstere som dansa til hakkete pling-plong-musikk. Og vi skaffa oss e-postvenner, på samme måte som foreldregenerasjonen hadde skaffa seg brevvenner, lenge før sosiale medier i det hele tatt var et begrep.

En av dem het Angel og hadde brukernavnet Angel2000. På bildet hun sendte meg, hadde hun blondt, halvlangt hår. Angel var amerikaner, skrev på engelsk og var noen år eldre enn meg. Og hun var interessert i hvordan jeg hadde det. Det var utrolig eksotisk og spennende.

Jeg kan ikke lenger huske detaljert hva vi snakka om, men det må ha vært helt dagligdagse ting. Jeg fortalte hva jeg dreiv med, og hun fortalte hva hun var opptatt av. Det var ikke noe som tilsa at det skulle være noe rart, bortsett fra at en 19-åring i USA var interessert i hva en norsk fjortenåring dreiv med.

Helt til hun en dag ble borte. Da begynte jeg å lure på om hun noen sinne hadde vært ekte.

Brukte falsk profil til å spre propaganda

Da NRK-programmet Folkeopplysningen gikk inn for å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole, brukte de en falsk instagramprofil til å spre propaganda. Flere av elevene på skolen fikk kontakt med ei jente som het Nora Emilie Alsaker og som oppga at hun nå bodde i Sør-Afrika, men at hun snart skulle begynne på Lillestrøm videregående. De chatta med Nora Emilie på Instagram. Enkelte av guttene syns hun var søt.

Eksperimentet til Folkeopplysningen handla om å manipulere skolevalget i Senterpartiets favør. Etter hvert begynte Nora Emilie å legge ut Instagram-innlegg på som støtta Senterpartiet. Hun delte også en video som viste at en ulv drepte en katt i skolegården, og den spredte seg fort til hele skolen. Først da begynte enkelte av elevene å lure på hva som egentlig foregikk.

Nå finnes det også falske personer

Falske profiler har blitt mye mer avanserte enn de var i år 2000. I dag kan kunstig intelligens konstruere bilder av mennesker som ikke eksisterer, og manipulere videoer så det ser ut som mennesker sier ting de ikke sier. På nettsida «This person does not exist» kan du ved et tastetrykk få laga et bilde av et menneske som ikke finnes i virkeligheten. Bildene av Nora Emilie var konstruerte gjennom en slik tjeneste.

Det finnes ikke lenger bare falske nyheter, men også falske personer.

Lil Miquela er en influenser som har 1,7 millioner følgere på Instagram. I 2018 ble hun kåra til en av de mest innflytelsesrike personene på internett av magasinet Time. Som influensere flest pusher hun reklame, for blant annet Samsung og Calvin Klein. Og hun deler detaljer fra forholdet til kjæresten. Men Lil Miquela er ikke ekte. Hun er en robot.

Ved første øyekast er det lett å bli lurt. Men ser du nøyere etter, er det ikke så vanskelig å se at hun er dataanimert. Likevel har hun fått stor innflytelse. Tenk da hvor stor innflytelse en profil som faktisk ser ut som et ekte menneske kan få.

 

 

Det er ubehagelig å bli lurt

Guttene som chatta med Nora Emilie fordi de syns hun var søt, må ha syns det var ubehagelig å få vite at det satt en hel redaksjon og svarte på meldingene de sendte. Samtidig er det en påminning om at du skal være forsiktig med å dele for mye med folk du aldri har møtt og egentlig ikke vet hvem er.

Å bruke falske profiler på nettet er noe vi vanligvis forbinder med svindelforsøk, gjerne folk som blir lurt til å gi penger til det de tror er en kjæreste, men som viser seg å være en svindler.

Men det kan være ubehagelig å bli lurt, selv om du ikke blir utsatt for noe kriminelt. Hvis du åpner deg for et annet menneske, og det viser seg at vedkommende ikke eksisterer, er det skamfullt.

Jeg får aldri vite om hun eksisterte

Da Angel slutta å svare, ble jeg først bekymra for at det hadde skjedd noe med henne. Så ble jeg bekymra for at jeg hadde blitt lurt.

Jeg vet fortsatt ikke om hun faktisk eksisterte, og det kommer jeg heller aldri til å få svar på. Men noen befant seg bak profilen. Noen så hva jeg skrev til henne. Og selv om det antakeligvis ikke var særlig sensitivt, er det ubehagelig å tenke på at jeg kan ha snakka med noen som utga seg for å være noen andre enn det de var.

Når det var så lett å bli lurt i internetts barndom, da teknologien ikke var spesielt sofistikert, tør jeg ikke tenke på hvor lett jeg kunne blitt lurt i dag. Forhåpentligvis har utviklinga også gjort oss mer kildekritiske.

 


LES MER!

• En gang var sosiale medier demokratiets fremste forkjempere. Nå er de bakstreverske, løgnaktige og fulle av troll, skriver Une Bratberg.

• Akkurat nå utvikler vi fremtidens beslutningstakere i form av selvlærende datamaskiner. De blir minst like rasistiske og diskriminerende som oss, skriver Veslemøy Østrem.

• Hvis vi fikk se hvor mye Facebook faktisk vet om oss, kan det hende vi ville logget ut for godt, skriver Ane Bamle Tjellaug