Facebook og liker-knappen

Facebooks 1,6 milliarder brukere klikker hele 6 milliarder ganger på like-knappen hver eneste dag, ifølge Bloomberg. Å like noe har lenge vært Facebooks viktigste valuta.

Brukerne har lenge etterspurt en knapp du kan trykke på hvis det er noe du ikke liker, men Facebook har sagt at det har vært uaktuelt, fordi det vil skape for mye negativitet. Nå veksler Facebook likevel liker-knappen inn et mer nyansert system, som består av seks ulike symboler du kan bruke til å uttrykke hvordan innleggene får deg til å føle.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Uforpliktende

De færreste av oss har et veldig bevisst forhold til hva vi liker på Facebook. Vi slenger en tommel opp til alt fra bekjentes nyfødte babyer til bedrifter vi der vi er kunder. Det er kjapt, enkelt og kjennes ganske uforpliktende.

Facebook vet mye mer om deg enn du kanskje tenker over: Hvem du kjenner, hvem du kommuniserer med, hvilke artikler du leser, hvilke bedrifter du liker og hvor du har vært. Og nå vil de også vite hva du føler.

Følelsene blir stadig mer framtredende i språket vårt. Når vi snakker, «føler» vi like ofte som vi «mener» noe. Skriftlig har emojiene blitt en sentral del av måten vi kommuniserer på, men et hjerte eller et lattermildt fjes skrevet inn i et kommentarfelt er vanskelig å måle, og dermed også vanskelig å tjene penger på. Derfor er det smart av Facebook å systematisere innsamlingen av folks følelser.

LES OGSÅ: Facebook vil vite hva du føler

Leser følelsene

I februar i fjor fikk Apple godkjent en patentsøknad på en teknologi som skal kunne gi deg målrettet reklame ved å måle humøret ditt. Tanken er at smartklokka Apple Watch etter hvert skal kunne regne seg fram til brukerens humør, følelser og mottagelighet. Når teknologien også kan måle kroppstemperatur, blodtrykk og puls, vil den kunne gi oss potetgullreklamer når vi er sultne, og reklame for feriereiser når vi er slitne – eller reklame for prevensjon eller babytøy når du har eggløsing.

LES OGSÅ: Å sende noen et smilefjes med mobilen er i ferd med å bli en tung symbolhandling

Deler selv

Tanken på at noen overvåker det vi gjør på nettet, er ubehagelig. Et overvåkingssamfunn er noe vi forbinder med totalitære regimer, ikke vårt åpne og demokratiske samfunn. Derfor bør det være desto mer ubehagelig å tenke på at mye av informasjonen som er tilgjengelig for de store selskapene er ting vi har delt selv – av egen fri vilje. At overvåkingen blir overflødig fordi vi deler så mye av oss selv helt uoppfordret.

Og hvordan vet vi at all informasjonen som samles inn om oss på nettet havner hos selskaper som har ærlige hensikter? Selv om Googles offisielle motto er «Don't be evil» (ikke vær ond), kan informasjonen fort havne på avveie. For kommersielle selskaper er dine preferanser en verdifull valuta og jo mer treffsikker den er, jo mer er den verdt for de som prøver å selge deg noe.

Vet ikke

En undersøkelse gjort av Datatilsynet viser at 7 av 10 har dårlig oversikt over både hvordan nettaktørene bruker personopplysninger for gi tilpasset reklame og hvilke personopplysninger nettaktørene i det hele tatt samler inn. 4 av 5 syns at det er ubehagelig at nettaktørene samler inn, analyserer og deler personopplysninger for kommersielle formål.

Det er lett å bli paranoid, og få lyst til å logge seg ut for godt. Og hvis vi hadde visst hvor mye teknologigigantene egentlig vet om oss, kan det hende vi faktisk hadde gjort det.

Samtidig har internett og de sosiale mediene blitt en viktig del av hverdagen vår. Derfor er det viktig å være bevisste på hva vi deler og hvordan den informasjonen kan brukes av andre. Det kan spare oss for vonde følelser i framtida.