Det kristne avviket i ­litteraturen

I siste utgave av Ung Teologi, tidsskriftet utgitt av studenter ved MF vitenskapelig høyskole, skriver Liv Kristin Holmberg om hvordan hun som kunstner forholder seg til kirken. Både kunst og religion har et sannhetsbegrep, og begge ­avhenger av tro. De «motsetter seg fornuftens enevelde i vårt samfunn», skriver hun. Og både kunsten og r­eligionen «opprettholdes gjennom overskridelse».

Holmberg skriver hovedsaklig om kunst i kirke­rom, men tankene kan overføres til litteraturen.

LEST DENNE? Hvorfor har Sverige hatt så mange store, kristne forfattere?

Bibelselskapet

Det har alltid vært rom for det åndelige i norsk skjønnlitteratur. Men det er fremdeles unntaksvis vi ser avtrykk av religion i romaner, noveller og dikt. Et artig eksempel som viser dette, er da Dag Solstad – som kommer med ny bok i høst – utga Professor Andersens natt i 1996. Utenom hos kritikeren Henning Hagerup, ble det kristne julemotivet og romanens diskusjon av synd og straff nærmest sett på som et avvik man kunne glatte over, for så å komme til det «egentlige» innholdet i romanen.

Her til lands har vi aldri hatt en like sterk kopling mellom forfattere og religiøse institusjoner slik som man har hatt med Sigtunastiftelsen i Sverige, som vi besøker i dagens reportasje. Vi har Kulturkirken Jakob i Oslo som har vært en konsertarena og et musikalsk møtepunkt. Enda mer relevant er Påske og pasjon som blir arrangert i bispedømmene Oslo, Borg, Tunsberg og Agder og Telemark – med den utrettelige kristenkultur–strategen Knut Erik Tveit i kulissene. Her har flere norske forfattere blitt utfordret innenfor kirkens rammer til å skrive nye, litterære tekster. Det er også verdt å nevne Bibel­selskapets arbeid med oversettelsen av Bibelen i 1978, i 2005 og i 2011, og deres nære samarbeid med flere skjønnlitterære forfattere.

LES MER: Forfatter Agneta Pleijels forhold til Sigtunastiftelsen går langt tilbake

Mer utforsking

Slike møtepunkter og institusjoner kan skape inspirerende rammer. Det handler ikke om å legge føringer eller promotere kristne dogmer, men om å igangsette forfattere til å skape noe som kanskje ellers ikke ville oppstått.

Forfattere skriver ofte om det som ligger dem nært. De seneste årene har vi fått flere bøker om å få eller ikke få barn, noe som også vil prege årets bokhøst. Flertallet av de som skriver om dette henter nyvunne erfaringer fra eget liv. De skriver om det som brenner for dem. Rommet for slike spesifikke erfaringer er blitt åpnet. Kan et lignende rom bli åpnet for forfattere som skriver om kristne erfaringer og erkjennelser?

Koblingen mellom litteratur og religion dukker stadig opp, ikke minst i denne avisa. Litteratur og tro er livstolkning, det er våre forsøk på sette ord på mysteriet vi står i. Dette, og ikke bransjeinterne spørsmål, vil være ledestjernen for bokdekningen vår når seksjonen vender tilbake i august.