Hun har vært sint, rasende, fortvilet og er blitt beskyldt for å spre angst og håpløshet til barn og unge. Da hun freste mot FN-toppene i september, svarte aldrende presidenter med mobbing og hets. Noen ble bekymret for hennes mentale helse.

I desember ble hun støttet av 500.000 demonstranter da verdens klimatopper igjen var samlet i Madrid. Det viste det seg dessverre at hun fikk rett: Nye rapporter slo fast at klimaødeleggelsene er kommet lenger enn forventet og får enda alvorligere konsekvenser. Og de voksne, makthaverne, viste lite handlekraft. Toppmøtet COP25 endte resultatløst. Da de rike landene skulle flytte sine ambisjoner et bittelite hakk, gikk forhandlingene i stå. Tilbake sitter en oppvoksende generasjon som absolutt ikke er beroliget.

De er ikke overbevist om at Erna Solberg eller andre makthavere gjør det rette.

– Vi ville blitt glad for litt handling fra dem som sitter ved makten, sa Thunberg lakonisk.

Skulket skolen, satt utenfor Riksdagen

Det er bare 18 måneder siden 15-årige Greta satte utenfor det svenske parlamentet med en enkel, håndskrevet plakat med teksten «Skolstrejk för klimatet». Budskapet var enkelt. Virkemiddelet, å skulke skolen hver fredag slik at politikerne skulle forstå alvoret, ble de første månedene sett på som en søt markering fra en rar jente før det svenske valget. Litt naivt, ja, og burde ikke foreldrene hennes sette ned foten og be henne gjøre lekser i stedet?

Utenfor Sveriges Riksdag i august 2018: Den lange skolestreiken starter. 
Foto: Jessica Gow/TT NYHETSBYRÅN

For 11 måneder siden oppdaget flere Greta Thunberg der hun satt i lenestolen med en fascinert Fredrik Skavlan som tilhører. Hun vippet føttene frem og tilbake, ristet litt på de barnlige flettene og snakket med dypt alvor og karakteristisk selvironi om hvor bra det var at hun har en asperger-diagnose.

«Jeg tror det har påvirket alt, for da ser jeg verden litt svart-hvitt. Og klimaspørsmålet er svart-hvitt. Det er et av de mest kompliserte spørsmålene vi står overfor, men løsningen er så lett at en femåring kan forstå det», sa hun, og satte fyr på den oppvoksende slekt. Også de ville streike for klimaet.

Oslo 3. mars: Klimastreik i Oslo. 
Foto: Hansen, Tom

Politisk kaos

På våren ble nyordet «fly-skam» allemannseie, skoleelevene gikk i tog, mens iltre bilister i norske byer raste mot bompengevekst. De ville kjøre dieselbilene sine uten hindring, raste over høye regninger og skapte politisk kaos i lokalvalgkampen.

Bompengeopprøret startet i Bergen, men spredte seg til flere av de store byene. 
Foto: Lise Åserud

De fire borgerlige partiene i regjeringen sto i helspenn etter hvert som FNB og MDG økte på meningsmålingene – det er vel ikke nødvendig å nevne at de to «ensakspartiene» appellerte til litt forskjellige målgrupper.

Fasiten: Norsk utslippsvekst

Midt i den heteste striden kom fasiten for klimaet: Norges utslipp øker. Vi slapp ut 200.000 tonn flere CO₂-ekvivalenter enn året før, nesten 53 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det meste av økningen kom fra veitrafikken.

Bompengeforliket kom 23. august. Det reddet regjeringen med et nødskrik. Skadeskutte koblet de seg på valgkampen, uten særlig effekt. En måned senere, 23. september, trendet Greta Thunberg på verdens Google-søk, etter sin rasende tale mot FN-toppene.

FNs hovedkvarter i september: Thunberg raser mot verdenslederne. 
Foto: NTB

Flere ville lese om den svenske, unge aktivisten, enn om Donald Trump akkurat den uken, hvilket i seg selv må ha fremstått som et stort nederlag for den oransjefargede presidenten. Han svarte på samme måte som et overraskende antall andre voksne mennesker: Med mobbing, personangrep og bu-rop.

Tre lyspunkt

Men før dystopien fullstendig tar overhånd og vi beveger oss inn i det som kan bli klimaangstens tiår, er det tre tendenser som gjør meg mer optimistisk enn på en god stund. Det kan hende noe er på vei til å snu:

Finansene flyttes

2019 ble et helt spesielt år når det gjelder de største og mest toneangivende investorene i verden. De anser det som så risikabelt å ha pengene sine knyttet til selskaper som forurenser, at de trekker seg ut. I høst kom det meldinger om at Sveriges Riksbank vil kvitte seg med «brune obligasjoner», australske fond gjør det samme, det franske finanskonsernet Axa og italienske Unicredit likeså.

Ifølge Banktrack er det nå 17 banker globalt som legger restriksjoner på utlån til arktisk olje og gass, og 45 banker som har droppet kullfinansiering, skrev E24 i slutten av november. Det er mange banker som ikke gjør dette ennå, men slike beslutninger har langsiktig effekt. 2020 kan bli året der kapitalistene bidrar langt mer til fornybarsamfunnet enn politikerne.

Teknologien skaper nye løsninger

Det kan høres ut som en klisjé, men innovasjonstakten på klimafeltet er enorm. Unge teknologigründere og etablerte selskaper bruker ikke bare kreftene sine på å løse velstandsfriksjon for folk som hater å bruke tid på finne parkeringsplass til Jaguaren sin eller som vil ha kaffen sin med soyamelk levert på døra til faste tidspunkter. Også verdens virkelige friksjon, helse, utdanning og energiforsyning i u-land, er gjenstand for forskning og utvikling. Batteriteknologi, fornybar energi og kunstig intelligens er i gang med å skape nye løsninger.

Generasjonskløften skjerper oss

Og det siste punktet fører oss tilbake til Greta Thunberg. Det er bra med generasjonsopprør. Det bringer oss videre. Vi vet jo innerst inne at de har rett. Det er bare så ubeskrivelig behagelig å fortsette som før.

Få enkeltmennesker har preget 2019 på samme måte som Greta Thunberg. Hun er blitt symbolet på den nye generasjonskløften i klimaspørsmålet. – Vi trengte en jente som henne akkurat nå, skriver nyhetsredaktør Veslemøy Østrem. 
Foto: Paul White

«Siden våre ledere oppfører seg som barn, må vi ta det ansvaret de skulle ha tatt for lenge siden», sa Greta.

«Vi streiker fordi vi har gjort hjemmeleksene våre. Det har ikke de...»

 

 

LES MER

Skal gi israelere Greta-skam

Ber pave Frans bli med på klimastreiken