Frankrikes president Emmanuel Macron skyr ikke pompøs ordbruk, men twittermeldingen han sendte ut i forkant av helgens G7-toppmøte var like illevarslende som treffsikker:

– Huset vårt brenner. Bokstavelig talt. Amazonas-regnskogen, lungene som produserer 20 prosent av oksygenet på planeten vår, står i brann.

Enorme dimensjoner

Der er nemlig ufattelige proporsjoner over den katastrofen som nå ulmer i klodens største regnskog, som strekker seg over et areal større enn EU-landene samlet. Bare vannmengden i Amazonaselven og alle sideelvene inneholder 20 prosent av verdens ferskvann. Det som skjer i Amazonas påvirker nedbørsmønsteret langt utenfor Sør-Amerika.

Det handler derfor om noe mer enn brannene, som ifølge satellittdata har økt med 84 prosent sammenlignet med samme periode i fjor:

Det handler om en rask forverring av hele vernet av verdens viktigste økosystem, med sitt enorme biologiske mangfold, en utvikling som har skutt dramatisk fart etter at den høyrepopulistiske klimafornekteren Jair Bolsonaro overtok presidentmakten i Brasil ved årsskiftet.

LES MER: Kan gjøre Sør-Amerika til ørken

Fryser Amazonas-midler

Bare i juli økte avskogingen i Brasils regnskog med nesten 280 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Nedhoggingen har økt så kraftig at norske og tyske myndigheter nettopp varslet frys av over 600 millioner kroner til fondet som skal begrense avskogingen og bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen.

Mange av brannene har trolig sammenheng nettopp med den økende avskogingen og annen menneskelig aktivitet i Amazonas. Mens en intakt, fuktighetsbevarende regnskog ikke kan brenne, inntreffer en helt annen sårbarhet når trærne felles og store områder tørker ut.

Forskere mener Amazonas høyst sannsynlig har et vippepunkt der store deler av skogen kan kollapse, fordi det sårbare økosystemet er avhengig av sin store størrelse for å produsere nok regn og overleve. Massiv avskoging kan bety at to tredjedeler av Amazonas kan bli til savanner i løpet av de neste 50 årene.

LES MER: Kan legge ned regnskogfond

Flere vippepunkter

Dette er like illevarslende som dersom smeltingen av innlandsisen på Grønland skyter fart og ikke lar seg reversere. I siste mellomistid var verdens største øy rundt 3,5 grader varmere enn i dag, ikke langt unna den oppvarming klimaforskerne frykter dersom ikke CO2-utslippene raskt stabiliseres og reduseres, og vannstanden var fem til ti meter høyere enn i dag.

Et annet vippepunkt kan oppstå når smeltingen av sjøisen i Arktis skyter fart og den mørke havoverflaten reflekterer stadig mindre av solens energi tilbake til verdensrommet. Dermed varmes vannet opp, med ytterligere smelting i en selvforsterkende syklus.

Liknende irreversible vippepunkter kan oppstå dersom permafrosten i bakken tiner og ikke lenger kan holde den kraftige drivhusgassen metan fanget under tundraen i Arktis. Eller dersom det sykliske værfenomenet El Niño, som henger sammen med både havtemperatur og de generelle temperaturforholdene ved ekvator, blir hyppigere og kraftigere enn i dag.

LES MER: Elvestuen vil følge opp urfolk

En bevisst politikk

Det som skjer i Amazonas, særlig i Brasil som huser 60 prosent av regnskogen, er en villet utvikling. President Jair Bolsonaro truet før valget med å trekke Brasil ut av Paris-avtalen, han har avlyst å være vertskap for et klimatoppmøte, og ikke minst: Han har systematisk angrepet urbefolkningens rettigheter og svekket departementer og organer som har ansvar for å bevare Amazonas og kontrollere og sanksjonere dem som bryter skogvernet.

Det handler om gigantiske forretningsinteresser, med tømmerhogst, gruvedrift og landbruk som rydder arealer til å plante soya og mais. Bolsonaro retter i stedet anklager mot Frankrikes president Macron og andre for å oppføre seg som kolonialister, mens han betegner Brasil som «en jomfru som alle perverse på utsiden har lyst på».

Samtidig avfeier Bolsonaro sine egne myndigheters data om avskoging som «falske nyheter», og lufter ville konspirasjonsteorier om at det er miljøorganisasjoner som har antent brannene i regnskogen.

LES OGSÅ: «Messias» ble president

Høyrepopulister i parløp

Ikke uten grunn blir høyrepopulisten Bolsonaro sammenlignet med den notoriske løgnhalsen Donald Trump, som i motsetning til Bolsonaro gjorde alvor av å trekke landet sitt ut av Paris-avtalen. Tragedien er at verdens klima er så avhengig av politikken i disse to statene, med USA som verdens nest største utslippsnasjon og Brasil som huser verdens viktigste økosystem.

Det finnes heldigvis motkrefter og muligheter til å snu utviklingen. I Brasil gikk i vår sju tidligere miljøvernministre ut med krasse advarsler om at avskogingen i Amazonas kan løpe løpsk. Fredag fulgte Irland etter Frankrike og varslet at de vil stemme mot en frihandelsavtale mellom EU og Mercosur hvis ikke Brasil beskytter regnskogen. Her hjemme foreslår Miljøpartiet De Grønne at Norge bruker handelsavtaler til å fremme norske miljøkrav overfor Brasil.

Krav om handelsrestriksjoner, sanksjoner og boikott vil bare øke i styrke dersom ikke Bolsonaro tøyler de destruktive kreftene han bevisst har sluppet løs i Amazonas. Verden har rett og slett ikke råd til å akseptere en politikk som gir frikort til å rasere verdens viktigste grønne lunge.